Denne uken har et flertall av partiene på Stortinget vedtatt å fjerne den obligatoriske helseattesten som kreves av eldre sjåfører. Det bekymrer oss.
Å kjøre bil er et stort ansvar og å det er ingen rett å beholde muligheten til å være sjåfør et helt liv. Sykdom og kognitiv svikt kan føre til at vi ikke lenger er skikket til å kjøre bil. Helseattesten for eldre sjåfører er et viktig stoppunkt og det eneste sikkerhetsnettet vi har for å finne fram til personer med kognitiv svikt eller annen sykdom som utgjør en fare i trafikken. Det handler ikke om alder i seg selv, men at alder gir en økt risiko for sykdommer som demens og svekking av syn og hørsel.
Når vi nå mister den jevnlige kontrollen hos fastlegen, er det sannsynlig at flere som har slike sykdommer vil kjøre bil enn tidligere. Det vil være alvorlig for trafikksikkerheten.
Helsemyndigheter og veimyndigheter er samkjørte. Helseattesten må forbli. Likevel mener SV, AP og FrP at et samlet fagmiljø tar feil i denne saken. Stortingsrepresentant fra SV, Arne Nævra, sier til NRK at flere eldre har kontaktet han og er fortvilet over at de ikke lenger kan kjøre bil. Fortvilelsen er ikke vanskelig å forstå, men skal det trumfe at risikoen øker både for dem selv og for alle andre?
Kognitiv svikt henger sammen med alder
Det finnes mange 80-åringer som kjører bil på en trygg og god måte. Men tallene viser at de yngste og de eldste har høyest risiko – det vil si antall ulykker sett i forhold til hvor mye de kjører. Risikoen øker særlig tydelig etter 80 år.
Nye tall viser at i aldersgruppen over 85 år, er det mellom 30 og 50 prosent som får demens. Dette er en sykdom som utvikler seg over tid og som ikke er lett å oppdage i et kort møte hos fastlegen om vonde bein eller vondt i halsen. Og med alderen svekkes sansene våre; vi ser dårligere, hører dårligere og reagerer saktere. I tillegg øker medisinbruken. Alle disse faktorene er argumenter for å opprettholde helseattesten.
Viktig samfunnsoppdrag for fastlegene
Fastlegene har et ansvar for å vurdere pasientens egnethet til blant annet bilkjøring. Dette er et viktig samfunnsoppdrag som mange fastleger tar på stort alvor, fordi dette handler om liv og helse og å gi mulighet til å avdekke begynnende kognitiv svikt i et tidlig stadium.
Dersom den aldersbestemte helseattesten fjernes, vil det ikke bli faste kontaktpunkter mellom de eldste og legen. Når de kommer av andre grunner, må legene på eget initiativ gjøre sin vurdering basert på personens helsetilstand sett i forhold til bilkjøring. Erfaring viser at noen leger synes dette er arbeidskrevende og utfordrende basert på tilliten i forholdet mellom lege og pasient. Obligatorisk helseattest gir legene legitimitet til å foreta nødvendig helsetester. Uten obligatorisk helseattest vil mange personer som har helsesvekkelse, ikke oppsøke lege og fortsette å kjøre bil.
Det hender at den som blir syk, erkjenner det og leverer inn førerkortet frivillig. Det krever god selvinnsikt. Kognitive sykdommer som demens har ofte som konsekvens at det er vanskelig å erkjenne egen sykdom. Vi vil derfor bli helt avhengig av at eldre har ressurssterke pårørende som tar ansvar og varsler helsevesen eller politi. Dette vet vi at ikke er lett. Det bør heller ikke være et ansvar som ligger hos pårørende.
Ikke stigmatiserende når det gjelder alle
Noen politikere hevder eldre opplever krav om helseattest som stigmatiserende. Ordningen gjelder oss alle når vi når en viss alder. Vi har mange helseordninger som er knyttet til alder, fra barns kontroll på helsestasjonen, kvinner som innkalles til mammografi etter fylte 50 år og nå vaksinerer vi for Covid-19 etter alder, fordi risikoen er ulikt fordelt. Hva er mindre stigmatiserende enn det? Siden vi vet at demens henger sammen med alder, er det viktig at denne aldersgruppen testes særskilt.
Noen har opplevd måten den kognitive testen på legekontoret gjennomføres på, som nedverdigende. Det er trist, og bør tas tak i. Det kan også godt hende at testen kan forbedres og kombineres med andre undersøkelser. Men å fjerne den på dette grunnlaget, er ansvarsløst.
Aldersgrensen for krav om helseattest ble satt opp fra 75 til 80 år senest i 2019. Denne endringen er verken utprøvd og eller evaluert. Vi synes det er merkelig at politikerne ikke hører på et samlet fagmiljø som vil beholde ordningen, slik at den blir prøvd ut skikkelig før den evalueres og forbedres.
Det er ingen rettighet å ha førerkort hele livet. Vi forstår godt at det kan bidra til at eldre føler seg isolerte, men det kan ikke det gå på bekostning av at de selv og andre kan bli skadd i trafikken. Politikere bør finne bedre løsninger som forhindrer at den enkeltes frihet blir satt opp mot alles sikkerhet.
Generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen Mina Gerhardsen og direktør Jan Johansen i Trygg Trafikk.
FLERE SAKER
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?
Fortsatt økonomisk krise i Kommune-Norge