Se opp for hjortevilt når du skal på vinterferie

Annonse

– I Viken blir det årlig drept om lag 2.000 hjortevilt (rådyr/ elg/ hjort) i trafikken. Dette tilsvarer 5-6 dyr daglig. I tillegg kjøres det på en mengde dyr som enten klarer seg eller ikke blir gjenfunnet. Mange sjåfører unnlater dessverre å melde fra om påkjørsler, og mørketallene antas å være store, sier Håkon Bergø i Viken fylkeskommune.

Fylkeskommunen har ansvar for viltforvaltningen i fylket, og ber nå bilistene om å være oppmerksomme.

Annonse

Trekker ned fra høyden
Påkjørsler henger sammen med dyrenes aktivitet. Jo mer dyrene forflytter seg, og jo flere veier som krysses, jo større er sjansen for at de blir påkjørt.

– Hjorteviltet har høy egenvekt og lange, tynne bein som gjør det tungt å ta seg fram i dyp snø. Ettersom det som regel er mer snø i høyden, trekker mye hjortevilt ned i lavereliggende terreng om vinteren. Her finner vi også bebyggelse og veier. Selv om hjorteviltet står mye i ro om vinteren for å spare på energien, kan tettheten av dyr bli høy. Mange steder blir derfor et stort antall dyr påkjørt under denne årstiden, sier Bergø.

Noen steder trekker hjorteviltet mellom sommer- og vinterbeiter. De bruker gjerne samme ruter fra år til år, og der hvor trekket passerer veier ser vi ofte en økning i antall påkjørsler i den perioden trekket pågår. I vinterbeiteområdene kan det også bli høy tetthet av dyr og økt fare for påkjørsler.

Unge dyr utsatt
Elg- og rådyrkalver følger mora et snaut år. I april begynner mora å forberede seg på å føde nye kalver, og jager fjorårets kalver av gårde.

– Fra ettervinteren og utover forsommeren skal de unge dyrene lære seg å leve aleine, og de er som tenåringer flest: Raske til beins, impulsive og utilregnelige. Dette er en dødelig kombinasjon, og den kommende tiden drepes derfor uforholdsmessig mange ungdyr i trafikken, sier Bergø.

Strekninger hvor det har vært mange viltpåkjørsler og det erfaringsmessig er mye hjortevilt, blir skiltet med fareskilt. Veistrekninger med mye elg merkes med det klassiske elgfareskiltet. Ettersom det ikke finnes noe eget rådyrskilt, blir veistrekninger med stor tetthet av rådyr på Østlandet merket med «hjortefare».

Se opp for dyr nummer to
Når en elg eller et rådyr passerer veien, blir bilføreren naturligvis opptatt av dette dyret.

– Vi må derimot huske at hjorteviltet ofte går flere sammen. Når sjåføren har all oppmerksomhet på det første dyret som passerer, er det fort gjort å overse det neste dyret som kommer. Ofte kolliderer vi derfor med dyr nummer to. Når du ser et dyr passere veien; brems ned og vær årvåken slik at du ikke kjører på det neste dyret som kommer, oppfordrer Bergø.

Meld fra om påkjørsler
Alle påkjørsler må meldes inn til politiet umiddelbart. Dette gjelder også der hvor dyret tilsynelatende løp uskadd til skogs etter sammenstøtet. Mange av disse dyrene har allikevel pådratt seg skader. Bare ved å melde fra, slik at den kommunale ettersøksgruppa kan gjennomføre et ettersøk, kan du være sikker på at dyret ikke lider.

Ved viltulykker dekker de fleste forsikringsselskaper skader på bilen uten tap av bonus. Men forsikringsselskapet krever gjerne en bekreftelse fra en offentlig instans på at det har skjedd en viltulykke. Hvis du ikke har meldt fra om en påkjørsel kan det derfor bli dyrt å reparere bilen når du oppdager skader i etterkant.

– Alle kan være uheldig, men vi har et ansvar for at dyr ikke lider unødig. Meld alltid fra til politiet hvis du treffer et dyr med bilen. Husk at det ikke er straffbart å kjøre på et rådyr, men at det er straffbart å unnlate å rapportere om en påkjørsel, sier Bergø.

Hva gjør jeg hvis uhellet er ute?

• Stopp bilen på ulykkesstedet. Husk å sette på nødblink og sett ut varseltrekant hvis du står langs veien.

• Alle viltpåkjørsler meldes umiddelbart til politiet (tlf. 02800). Dette gjelder uavhengig av om dyret løp til skogs, ligger skadet eller døde i sammenstøtet. Politiet kontakter lokal ettersøksgruppe, som til enhver tid er i beredskap, for videre oppfølging.

• Hvis dyret med sikkerhet er dødt må du merke kadaveret tydelig før du forlater plassen.

• Hvis dyret stakk til skogs, legg merke til hvor det forsvant. Stedet der dyret forsvant må merkes slik at ettersøkshunden enkelt kan settes på sporet. All informasjon du kan gi er til stor hjelp for ettersøkspersonellets videre arbeid: Hvilken art var det? Hadde det gevir? Var det tydelige skader på dyret? Beveget det seg rart?

• Hvis dyret blir liggende, men er i live – vent på plassen til kommunalt ettersøksmannskap ankommer og foretar avliving. Ikke gå bort til dyret eller forsøk å avlive selv. Dette medfører bare ekstra stress og lidelse for dyret.

Annonse