Dyrehold i borettslag og sameier engasjerer og berører

Annonse

Det er ingen selvfølge å få lov å ha kjæledyr i borettslag og sameier, selv om et kjæledyr kan være svært viktig for livskvaliteten. Dersom boligselskapet der du bor har forbud mot kjæledyr, kan det allikevel være noen unntak.

Mer enn en tredjedel av alle husholdninger i Norge har et kjæledyr. Mest populær er katten og deretter følger hunden på en god andreplass.

Annonse

Hensynsfullt dyrehold
– Dersom det ikke er inntatt noe forbud i vedtekter eller husordensregler, vil dyrehold som utgangspunkt være tillatt. Det vil da være reglene om oppførsel og bruk av boligen som regulerer dyreholdet. Du kan ikke bruke boligen eller fellesarealene på en slik måte at det er til unødvendig ulempe eller skade for de andre boligeierne. Det betyr at du må være en ansvarlig dyreeier og passe godt på det, som å plukke opp avføring fra fellesarealene, sørge for at hunden ikke skremmer nabobarna, eller står hele dagen og bjeffer inne i leiligheten, sier advokat i NBBL, Line C.B. Bjerkek.

En god del boligselskaper har imidlertid regler i ordensreglene som gir forbud mot dyrehold, eller som krever at dyrehold kun kan skje etter samtykke fra styret. I disse tilfellene kan det allikevel være mulighet for noe dyrehold.

Det sørget innekatten Emmeline for, etter at hennes eiere gikk til sak mot sitt boligselskap. Saken gikk helt til Høyesterett, som kom frem til at det ikke var hjemmel i lovverket for å kalle andelseierens dyrehold for mislighold fordi katten ikke var til sjenanse for de andre andelseierne.

Den såkalte Emmeline-dommen i 1993 gjorde til slutt at lovverket ble endret, og har ført til at det kan være lov til å ha dyr på tross av et generelt forbud i husordensreglene.

I dag følger det av både borettslagsloven og eierseksjonsloven at selv om boligselskapet har forbud mot dyrehold, så kan du allikevel ha et dyr «dersom gode grunner taler for det og dyreholdet ikke er til ulempe for de øvrige brukerne av eiendommen».

Vurderingen av gode grunner og lite ulemper
Etter denne bestemmelsen må det foretas en avveining av disse to forholdene. En førerhund vil helt klart ha gode grunner for seg, og innebære lite ulempe. Men grensen kan være vanskeligere å trekke for andre dyr.

Mindre dyr som akvariefisk og reptiler er dyr som har svært liten innvirkning på det omkringliggende miljø. Katter og hunder kan derimot innebære ulemper, som bjeffing hele dagen mens eieren er på jobb, eller avføring i barnas sandkasser ute.

Det er hyggelig med dyr, og mange er svært glade i sine kjæledyr, men det er som utgangspunkt ikke nok til å fylle kravet til gode grunner. Det kreves noe mer. Det kan for eksempel være medisinske grunner for eieren, som behov for å komme seg ut pga. psykisk sykdom. Dette bør de da dokumentere ved legeerklæring i søknaden til styret.

– Vurderingen tilsier også et skjønn, slik at det stilles noe mindre krav til gode grunner, dersom ulempene ved dyreholdet er svært små, og omvendt slik at det kreves spesielt gode grunner dersom ulempene er store. Styret må på sin side vise at de har gjort en slik vurdering. De kan ikke bare nekte å godkjenne dyrehold på prinsipielt grunnlag som følge av forbud i ordensregler. Dersom søknaden ikke inneholder nok grunnlag for styret til å gjøre vurderingen, bør de be søkeren om å gi ytterligere opplysninger, sier Bjerkek.

Annonse