Ikke bekymret for å gi mRNA-vaksine som andre dose

Annonse

Folkehelseinstituttet gikk for få dager siden ut med informasjon om at de ville gi en annen type vaksine til de som allerede hadde fått første dose med AstraZeneca. Men flere har uttrykt skepsis mot å blande vaksiner.

Den frykten er overdrevet, ifølge Stine Kirsch Warlo.

Annonse

Hun sammenligner vaksinen med et myggstikk som du får en reaksjon på og du opparbeider deg en viss immun respons. Når så neste mygg kommer – kanskje en litt annerledes mygg, vil du også få en immunreaksjon, men trolig ikke verre enn den første og som igjen styrker immunforsvaret ditt.

– Forskjellen på myggstikk og vaksine er at et myggstikk kan være giftig, mens en vaksine alltid er forsket på og fredelig i forhold – i hvert fall i utgangspunktet. Men det er viktig med åpenhet om vaksinen i samfunnet og vi leger vet like mye som folk flest i slike saker, sier hun.

– Vi vet lite om hvor lang immunitet vi får av denne vaksinen og dette forskes det på fortsatt, men det er rimelig sikkert at det ikke er farlig å bruke to forskjellige vaksiner i denne sammenheng, sier Stine Kirsch Warlo.

I informasjonsskrivet fra Folkehelseinstituttet (FHI) heter det at Regjeringen har besluttet å følge Folkehelseinstituttet sin anbefaling om at alle som har fått første dose med AstraZeneca-vaksine skal få tilbud om videre vaksinering med mRNA-vaksine. Når tidspunktet for andre dose nærmer seg, vil du få informasjon fra de som skal vaksinere deg om tidspunkt og hvilken mRNA-vaksine du får tilbud om.

Det er om lag 135.000 som har fått første dose av AstraZeneca-vaksinen i Norge. Beskyttelsen du har fått etter første dose er god og varer i minst 12 uker.

Flere andre land, deriblant Tyskland, Frankrike, Danmark og Sverige, har også vurdert det samme og har landet på å anbefale mRNA-vaksine som dose to. Det pågår studier som ser på det å kombinere to ulike koronavaksiner. Disse studiene er ikke avsluttet, men det er ikke rapportert om risiko ved å kombinere to forskjellige vaksiner.

På et mer generelt vaksinefaglig grunnlag kan følgende sies:

• Virusvektorvaksinene og mRNA-vaksinene som er godkjente i Norge er basert på det samme proteinet fra viruset (spike-proteinet). Etter den første dosen med virusvektorvaksine har kroppen lært seg å kjenne igjen spike-proteinet. Når du senere da får en dose med mRNA-vaksine, vil den friske opp og forsterke beskyttelsen du fikk etter første dose.

• Vi vet også at kombinasjonen av gjennomgått covid-19-sykdom og en vaksinedose gir god beskyttelse mot sykdommen. Det tyder på at immunforsvaret reagerer godt selv om vi stimulerer det på to forskjellige måter. Det er ikke sett andre typer bivirkninger hos de som har fått infeksjon og deretter vaksine enn hos de som har fått to doser av samme vaksinetype.

Endret standpunkt
Selv om FHI tidligere har skrevet at de ikke anbefaler å kombinere ulike vaksinetyper, mener de allikevel dette være den beste løsningen i denne situasjonen. Erfaringer fra vaksiner mot andre sykdommer har vist at det går fint å kombinere ulike vaksinetyper.

Vaksiner som inngår i vaksinasjonsprogrammet er gratis og tilbys befolkningen basert på FHIs anbefalinger og vurderinger. All vaksinasjon er frivillig, men selv om det er valgfritt å ta vaksine, er det ikke anledning til å velge hvilken vaksine du vil ha.

Bakgrunnen for anbefalingen om å ikke bruke AstraZeneca-vaksinen

Det er nå betydelig mer kunnskap om sammenhengen mellom AstraZeneca-vaksinen og de sjeldne og alvorlige hendelsene med lave blodplater, blodpropper og blødninger, enn da Norge valgte å sette videre bruk av AstraZeneca-vaksinen på pause i mars. I Norge er det rapportert om seks slike tilfeller hvorav fire er døde.

AstraZeneca-vaksinen gir god beskyttelse mot covid-19 sykdom. De alvorlige bivirkningene som vi har sett i forbindelse med vaksinen er sjeldne. Likevel er de observerte bivirkningene alvorlige, og har rammet unge og friske mennesker.

Norge har kommet langt i å vaksinere de eldste og vi har derved redusert risiko for død hos dem med høyest risiko for alvorlig sykdomsforløp med covid-19. Siden det er få som dør av covid-19 i Norge ser det ut til at risiko for død, særlig for yngre personer, vil være større ved å la seg vaksinere med AstraZeneca-vaksinen enn risiko for å dø av sykdommen, slik situasjonen i Norge er nå.

– Anbefalingen om å ikke bruke at AstraZeneca-vaksinen har ikke vært lett. Den er basert på norske forhold slik de er nå, og risikovurderingen kan se annerledes ut i andre land. Folkehelseinstituttet har gjennomført en rekke undersøkelser i samarbeid med andre eksperter innen feltet og kommet frem til at dette er den riktige anbefalingen slik situasjonen er i Norge nå, sier direktør for smittevern i FHI, Geir Bukholm.

Regjeringen har opprettet en egen ekstern ekspertgruppe for å få et enda bredere beslutningsgrunnlag, men AstraZeneca-vaksinen brukes per nå ikke i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.

Annonse