Masud Gharahkhani i Arbeiderpartiet kritiserer Høyres forslag om å tilpasse undervisning enda bedre enn vi gjør i dag, som han beskriver som «sortering». Hvorfor ikke nyansere bildet litt?
Regjeringen foreslår å prøve et pilotforsøk med nivådifferensiering i barneskolen i kortere perioder. Og i ungdomsskolen kan de skolene som ønsker det ha økt nivåvalg i noen fag.
Som en videregående elev sier i Aftenposten: «Jeg tror det er lurt. For hvis man blir ferdig med en oppgave veldig raskt eller jobber veldig effektivt i et spesifikt fag, blir det fort slik at man bare sitter i timen uten å gjøre noe fordi man er ferdig. Hvis man da får mulighet til å få flere oppgaver, og de som sliter får mulighet til å få den ekstra hjelpen de trenger, så tror jeg at flere vil få bedre karakterer og kanskje trives bedre på skolen».
Å få mer kunnskap om ulike måter å systematisere undervisning og opplæring på er veldig bra. Det forskes på ulike måter, som for eksempel å prøve ut nye ting gjennom piloter. Der prøves metoder ut i liten skala før det blir vurdert for en større skala.
Jeg får lyst til å stille spørsmål ved ordvalgene dine Masud; «å sortere skolebarn i ulike klasser ut fra faglig nivå». Er ikke sortering er en form for systematisering? Å gi et pedagogisk tilbud til en gruppe som er på omtrent likt nivå kan gi mer hjelp og læring enn å samle alle og nå de «på midten».
Eller som noen forskere peker på; til de mer svake elevene som norsk skole har en sterkere tradisjon for. Hvis vi vil gjøre noe med negative tendenser, kan vi ikke fortsette med det samme – da må vi prøve noe nytt. Ikke gjennom revolusjon men gjennom slik det foreslås her gjennom små skritt, i «småskala». Vårt ideal er at skolen skal bidra til utjevning og til at alle skal få muligheten til å utnytte potensialet sitt, ikke bare de «på midten».
Du sier det står idealisme bak, at forslaget ikke er forskningsbasert. Forskning gir sjelden entydige svar (som du påstår), men forskning kan allikevel være riktig å støtte seg til. Vi vet det finnes forskning og erfaringer som viser at nivådeling både i grunnskole og videregående kan være bra for både de som mestrer godt og de som trenger mer støtte. Så i teorien bør evnegruppering forbedre elevenes prestasjoner og være like nyttige for flinke som for svake elever.
For Høyre er det uansett det aller viktigste å ha en god lærer og avgjørende med gode grunnleggende ferdigheter. Høyre har en helhetlig tilnærming til utdanningspolitikk — ikke bare ideologisk, men også pedagogisk og kunnskapsmessig. Skolen skal skape muligheter for alle, uavhengig av hvor du bor eller hvilken familie du kommer fra.
Utdanning er svaret på like muligheter, og som Mathilde Tybring-Gedde sier kan god undervisning løfte elever som har foreldre med lav utdanning eller inntekt. Det kan faktisk høres ut som vi vil noe av det samme; dine ord er at barna som vokser opp skal kunne bli de beste utgavene av seg selv, at de får kunnskapene som kreves og samtidig har det bra.
Vi i Høyre vil ha en skole med like muligheter og at flere har glede av og fullfører skoleløpet. Vi vil ha mer mestringsfølelse og mindre utenforskap. Vi må, som Henrik Asheim i Høyre sier, tilpasse undervisningen bedre i norsk skole enn vi gjør i dag. Og vi kan selv være en aktiv aktør i å utvikle og forske på skole, gjennom nettopp en slik pilot.
Referanser:
https://www.nettavisen.no/meninger/fagerjord/de-beste-mattetimene-var-nivadelte/s/12-95-3423522716
Sine Frødin og Adrian Tollefsen
Øvre Eiker Høyre
FLERE SAKER
Bærekraft går hånd i hånd med inkludering
«Utredningen» om videre bruk av Lerberg er ingen utredning
Stortingslista til Arbeiderpartiet i Buskerud er klar