Andreas (33) fra Hokksund nektes bistand i egen leilighet

Annonse

Hans utfordringer er godt kjent for kommunen, men i strid med lovverket nekter Øvre Eiker kommune å gi ham bistand der han bor. Det er Stiftelsen SOR som skriver dette på sine nettsider.

I mange kommuner blir personer med nedsatt funksjonsevne nektet lovpålagte helse- og omsorgstjenester fra kommunen, dersom de velger å bo et annet sted enn det kommunen bestemmer.

Annonse

Vi ønsker å sette fokus på retten til selv å bestemme hvor en skal bo.

Jeg er daglig leder i Stiftelsen SOR, og spesialist i klinisk psykologi / habilitering. I mer enn 10 år har jeg fulgt Andreas og familien tett, og bistått med behandling. Familien har lenge vært i en fase hvor deres behov for hjelp har økt, men kommunen har i stor grad avslått å hjelpe ham med det han ønsker og trenger hjelp til.

Konkret har familien blant annet bedt om bistand til at Andreas kan få overnatte i leiligheten han leier, og hvor han har folkeregistrert adresse. Dette har kommunen avslått. De er villig til å yte andre tjenester, men krever blant annet at det er kommunen som skal bestemme hvor han skal bo for å få tjenestene, han får ikke bestemme dette selv.

Dette er en sak som burde kunne vært løst veldig greit uten å måtte lage en sak i media, men familien opplever at kommunen overkjører dem og ikke lytter til dem.

Helse- og omsorgstjenesteloven
Kommunen har plikt til å yte nødvendige helse- og omsorgstjenester til alle som oppholder seg i kommunen, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1.

Kommunen har ikke hjemmel for å kreve at personen bor på en bestemt adresse for å motta disse lovpålagte, nødvendige helse og -omsorgstjenestene.

Når personer med funksjonsnedsettelser trenger praktisk bistand og helsehjelp i hjemmet, kan ikke kommunen stille vilkår og betingelser for å yte tjenestene. Det er behovene som skal utløse tjenestene, ikke adressen du bor på.

Dette er tydeliggjort i FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). Norge ratifiserte konvensjonen i 2013, og den er bindende i sin helhet for Norge. Staten er dermed folkerettslig forpliktet til å sikre rettighetene i CRPD. I artikkel 19, punkt a), slås det fast at:

«Mennesker med nedsatt funksjonsevne har anledning til å velge bosted, og hvor og med hvem de skal bo, på lik linje med andre, og ikke må bo i en bestemt boform».

Dette følges opp i punkt b, hvor det understrekes at de også ha rett til å motta tjenester der de bor:

Samfunnet skal sikre «at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til støttetjenester i eget hjem og i særskilte boformer, samt annen samfunnsservice, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering».

Hans utfordringer er kjent og godt utredet. Å tilby ham adekvat bistand etter lov om pasient- og brukerrettigheter §2-1a i sin egen leilighet burde være helt uproblematisk for kommunen, men dette har Øvre Eiker kommune avslått. Med tanke på de omfattende behovene Andreas har, er det en svært beskjeden søknad kommunen velger å avslå.

Andreas har søkt om bistand ved overnatting i egen leilighet som kan trappes opp på sikt. Det er søkt om ett døgn hver tredje helg, samt to overnattinger pr måned knyttet til ukedager. Dette har kommunen avslått, samtidig som de erkjenner at han har behov for bistand hele døgnet.

Stridens kjerne er om han selv skal kunne velge hvor han han skal bo, og om kommunen kan nekte å gi ham hjelp når han har skaffet seg leilighet på egen hånd.

Tilsvar fra Øvre Eiker kommune, ved Kari Hesselberg, kommunalsjef helse og omsorg:

Kommunen kan ikke diskutere en konkret innbyggers sak i full offentlighet, men vi vil peke på at kommunens syn på saken, både faktisk og rettslig, framgår av innbyggerens vedtak om tjenester og kommunens oversendelse av innbyggerens klage til Statsforvalteren.

Vi forsøker alltid etter beste evne å oppfylle helse- og omsorgslovgivningens krav og treffe vedtak som ivaretar innbyggerens rettigheter på en god måte. Berørte som mener kommunen ikke oppfyller lovgivningens krav, kan klage kommunens vedtak inn for Statsforvalteren. Statsforvalteren vil overprøve kommunen om vårt vedtak er i strid med lovverket.

Kommunen har forståelse for at brukere og deres pårørende ønsker seg optimale tjenester fra kommunen. Helse- og omsorgslovgivningens krav er forsvarlige tjenester og hva som er forsvarlige tjenester kan avvike fra hva som kan oppfattes som optimale.

Artikkelen er gjengitt etter avtale med Stiftelsen SOR

Fakta:
Virksomhetsidé

Stiftelsen SOR arbeider med informasjons- og kompetanseformidling, fagutvikling og sosialpolitiske innspill, med særlig fokus på holdningsarbeid og bevisstgjøring om utfordringer og utviklingsmuligheter.

Stiftelsen SOR arbeider for å fremme utviklingshemmedes rettigheter gjennom samvirke med enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, offentlige etater, fagmiljø og utdanningsinstitusjoner.

Annonse