Litt over 60 personer hadde møtt opp på markeringen av 10-års dagen for massakren på Utøya og i regjeringskvartalet i Skriverparken ved Nøstetangen i Hokksund. Her hadde kommunen lagt opp til et drøyt timelangt program med kulturelle innslag og taler.
Niclas Tokerud – som var leder av Buskerud AUF for 10 år siden, var selv på Utøya og opplevde det som skjedde der. Han er fortsatt preget av hendelsen og det var ingen lett oppgave han hadde tatt på seg i å skrive en tale til denne dagen.
I talen sin tok han for seg alle løftene som ble gitt etter 22. juli 2011 – løfter som langt fra alle holdt eller fulgte opp. Han mintes de to fra Øvre Eiker – Trond og Rune – som begge hadde ansvar for sikkerheten på Øya, men som endte opp med å bli to av de første som ble skutt og drept.
Må snakke om det som skjedde
Ett av løftene som ble gitt etter 22. juli det året, var mer åpenhet og demokrati. Men Niclas sa i talen sin at de ikke hadde vært flinke nok til å snakke om det tragiske som skjedde.
– For selv om Utøya var et angrep på norske kjerneverdier som demokrati og ytringsfrihet, var det også et målrettet angrep mot AUF og Arbeiderpartiet. Vi var ikke et tilfeldig offer. Det var nøye overveid og planlagt, sa han og fortsatte:
– Og vi har forsøkt å si ifra om dette. Men vi har fått beskjed om å ti still. Om å dempe oss. Fordi vi var ofre, og skulle oppføre oss deretter. Alle andre definerte forventningene om hvordan vi skulle oppføre oss, hva vi kunne og ikke kunne si og hva vi følte. Vi ble plassert i en boks. En boks hvor den eneste akseptable responsen var takknemlighet og ydmykhet, sa han.
Aldri mer 22. juli
– Etter 22. juli ga vi hverandre løfter. Vi lovet aldri mer 22. juli. At ingen igjen skulle oppleve det vi opplevde denne dagen. Men 10. august for to år siden ble Johanne Zhangjia Ihle-Hansen skutt og drept hjemme av sin stebror, før han dro videre til Al-Noor moskeen med et mål om å drepe flere.
– Han var inspirert av Breivik, delte det samme hatefulle tankegodset og uskyldige Johanne ble drept bare fordi hun var født i et annet land.
På tirsdag ble minnesmerket etter Benjamin Hermansen tagget ned. «Breivik fikk rett».
Kommentarfeltene på nett fylles opp daglig med det samme hatefulle budskapet. Du ser det på artiklene som omhandler innvandring spesielt, men også om det handler om kvinnekamp og i økende grad miljø. Det er et farefullt hat.
– Terrorhandlingen 22. juli startet ikke med en bombe. Drapet på Johanne skjedde ikke fordi Phillip Manshaus bare våknet med hat en dag. Det er et forvridd syn og et voksende hat som gjør seg større over tid. Frem til de selv mener ord ikke lenger er tydelige nok. Og de dreper.
Min frykt er at det vil skje igjen, sa Niclas Tokerud blant annet.
Viktig å jobbe lokalt
Ordfører Knut Kvale holdt både en innledningstale og ved avslutning av arrangementet. Han understreket viktigheten av å jobbe lokalt i kommunene med gode og sunne holdninger og ikke minst utenforskap. Men dette må skje i samarbeid med frivilligheten, lokalsamfunnet og kulturlivet, sa han.
– Vi forsøker å utvikle modeller knyttet til et begrep som vi har kalt Årvåkne lokalsamfunn. Det betyr at vi som tettsteder og lokalbefolkning må ha et årvåkent øye på våre omgivelser for å fange opp de som sliter – og særlig de unge, sa Kvale.
Han kom også inn på Øvre Eiker Viser Ansikt og den jobben som ble gjort for vel 25 år siden da bygda fikk et nazi-stempel på seg. Det viste at lokalbefolkningen kan samle seg om viktig oppgaver.
La ned blomster
Styremedlem i støttegruppa i Buskerud, Anette Kristiansen la ned blomster ved minnesmerket i Skriverparken. Det samme gjorde ordføreren på vegne av kommunen. I tillegg var det en rekke pårørende og familiemedlemmer som la ned røde roser for å vise sin sympati med alle berørte denne dagen.
FLERE SAKER
To til sykehus etter frontkollisjon i Vestfossen
Nå må det spares på alt i Øvre Eiker kommune
Over 80 ivrige 1. klassinger i aksjon i Halloween Minicup