Kulturarv består av både nye og gamle kulturminner, av mat, musikk og kunst, av litteratur, dans og håndverk, av språk, sosiale skikker, tradisjoner og bruksgjenstander. Begrepet dekker både materiell og immateriell kultur, og peker på hva som har vært viktig for folk i landet over tid.
Den kristne kulturarven har lenge vært sentral i Norge, men er langt fra den eneste som har vært med på å forme det norske samfunnet.
Kulturarvene påvirkes blant annet av kulturlivet og kunsten, av fagforeninger og frivilligheten. Noe av kulturarven i Norge preger oss kanskje så mye at vi glemmer å tenke over den?
Kulturarven fra arbeiderbevegelsen viser viktigheten av organisering og solidaritet. Den sosialliberale kulturarven vektlegger at individet ikke bare er et selvstendig vesen, men også er avhengig av å tilhøre et samfunn eller et sosialt fellesskap. Kulturarven fra kvinnebevegelsen fremhever verdien av likestilling.
Kulturarven fra den homofile frigjøringskampen understreker betydningen av at alle får mulighet til å leve som den man er. Kulturarven etter fritenkerne har lært nordmenn å utfordre autoriteter og oppfordre til kritisk og vitenskapelig tenkning for å løse samfunnets problemer. Og den kristne kulturarven har vært viktig for utviklingen av sekularisme, samvittighet og ideen om moralsk likhet.
For mange mennesker er den immaterielle arven en kilde til identitet, med forankring i historien. Filosofi, verdier og tenkemåter overføres mellom generasjonene, blant annet gjennom tradisjoner.
Gjennom 70 år har Human-Etisk Forbunds tilbud om kurs og seremoni i tilknytning til konfirmasjon blitt en aktivitet med stadig flere deltakere. Med 13.000 konfirmanter årlig er Humanistisk konfirmasjon i dag en høyst levende tradisjon, som både bygger på gamle skikker, nye tider og samtidig tar opp i seg ungdommens engasjement for samfunnet.
Kulturen er i konstant endring, og den påvirkes av samfunnet: Av migrasjon, teknologisk nyvinning, globale trender, sosioøkonomiske forhold og ytre påvirkning.
Når samfunnet endres, vil kulturen endres, og hva som anses som kulturarv står i en konstant spenning mellom det gamle og det nye. Denne pågående utviklingen reflekterer mangfoldet i det norske, akkurat slik det skal og bør være.
Human-Etisk Forbund mener at kulturarvene kan være en viktig kilde til identitet. Humanistisk konfirmasjon har blitt en del av Norges kulturarver. 1000-årsjubileet for slaget på Stiklestad må reflektere at Norges kulturarver er mangfoldige.
Regionlagsleder Therese Gedde
Human-Etisk Forbund, Buskerud regionlag
FLERE SAKER
Vi må kjempe for bedre psykisk helse i skolen
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen