Ole Edvard Antonsen og Øvre Eiker Musikkorps lekte med musikk

Annonse

Ja, korpset utviste stor sjangerbredde og stor lekenhet denne kvelden og de har nå i løpet av et par konserter lagd seg minst en ny korpstilhenger.

Det publikum fikk være med på i kultursalen på Hokksund ungdomsskole søndag var en musikalsk reise. Og en geografisk reise. Og det var en begivenhet.

Annonse

En geografisk reise som åpnet i Molde og som endte i den lille svenske byen Vaxholm med ekstranummeret «Kungliga Waxholm kustartilleriregiments marsch» av Sam Rydberg. Og en musikalsk reise innom mange ulike sjangre.

Det ble en nydelig åpning i blått da korpset presenterte seg etter koronapausen. De åpnet konserten med musikk signert Jan Garbarek og en sal lyssatt i blått. Med nydelige solopartier av Per Gustavsen på saks og Linn Margrethe Sollie Hardang på fløyte i låta «Molde Canticle», aldeles fantastisk pakket inn av lys og lydmannen Ola Nordli Johansen.

Etter åpningslåten sa kapellmester og korpsets dirigent Petter Anthon Næss, at for korpset var dette på en måte både julaften, 17. mai og bursdag på samme tid. Endelig kunne de få vise seg fram igjen.

Og for en konsert de ga de frammøtte. For oss i salen ble dette også julaften, 17. mai og bursdag på en dag. I tillegg ble det en stor musikkopplevelse. Etter den nydelige blå åpningen var jeg egentlig bergtatt. Dratt ut av min musikalske komfortsone og inn i korpsmusikkens verden. Og du verden hvor flott det var. Hvor flott det var der. Tar gjerne en tur inn dit igjen.

Etter åpningslåten fortsatte korpset med «Cinema Paradiso» av Morricone før kveldens hovedattraksjon entret scenen. I minuttene som nå fulgte trollbandt Ole Edvard Antonsen publikum.

Først med en liten story rundt korona. Mannen opererte tross alt med rundt 250 reisedøgn i året før alt ble stengt ned. Han sa selv at han etter å ha blitt sendt hjem 12. mars 2020, hadde funnet ut en del ting. Blant annet hvor han bodde. Det å bli sendt hjem på den måten kan jo få flere utfall sa Ole Edvard, før han fortsatte med at han i løpet av de siste 18 månedene hadde funnet ut at han hadde både en særdeles hyggelig samboer og høflige barn.

Så hentet han fram sin kornett. Instrumentet hvor alt egentlig startet i en alder av fem år, satte den til leppene og blåste bakoversveis på salen med John Hartmann sin «Facilita».

Etter dette var resten av konserten en triumfreise for korpset, Ole Edvard og Petter Anthon.

Da applausen gav seg etter dette nummeret noterte jeg på blokka at denne gjengen har hatt det moro i helgen. Og det gav da også korpsmedlemmene uttrykk for etter konserten. «Workshopen» med Ole Edvard hadde vært en inspirasjonsboost av dimensjoner. For den eldste og for den yngste.

Selv sa Ole Edvard at han har stor glede av å gjøre denne type ting, men at det dessverre altfor sjelden blir anledning til det. Han sa også at Øvre Eiker Musikkorps i kvalitet nå ligger tett oppunder et profesjonelt orkester, at de denne helgen sammen hadde jobbet for å få fram karakterene i musikken og at det rett og slett er imponerende hva korpset får til.

Det er ord korpset og kapellmester Petter Anthon Næss bør ta til seg og kose seg med videre på sin musikalske ferd. De kommer fra «Trompetens Formel 1 avdeling».

Det blir litt for omfattende å gå inn på hver eneste melodi de 230 fremmøtte fikk høre denne kvelden, men vi kommer ikke utenom låten «Epilog».

Koronaperioden har ført til masse. Og alt er slett ikke bare negativt. Blant annet har korona ført til at musikere rundt omkring har fått tid til å leke. Til å leke med hverandre. Leke med publikum har de jo ikke fått lov til.

I Vestfossen har to musikere fått til å leke. Petter Anthon Næss og Ole Edvard Anthonsen.

En lekenhet som nå muligens ender opp i en plate. Under søndagens konsert fikk vi høre en smakebit fra leken. «Epilog». En verdenspremiere med andre ord. En nydelig låt hvor Petter Anthon får lov til «å bare være» den glimrende keyboardisten han er og hvor Ole Edvard svever over vannene med sitt instrument.

Nevnes fra kvelden bør også korpsets versjon av Brazz Broz sin «Bruremarsj».

Aldeles praktfullt framført og med en gnistrende solo av Per Gustavsen.

Da applausen etter den var over gikk vi inn i avslutningen – og for en avslutning det ble.

Ole Edvard Antonsen, Petter Anthon Næss og Øvre Eiker Musikkorps avsluttet mad «Svalbard» og «Vidda». Begge signert Ole Edvard Anthonsen. Det ble helt magisk da «viddafilmen» rullet på storskjermen bak korps og solist. Det var som om vi var på vidda. Helt magisk!

Og det tok litt tid før applausen gav seg.
Når den så gjorde det – serverte korpset «Kungliga Waxholm kustartilleriregiments marsch» til stående ovasjoner og trampeklapp. Og for alt jeg vet så klapper enkelte enda.

Dette ble en musikkopplevelse av de sjeldne i Øvre Eiker.

Øvre Eiker Musikkorps kom ut av koronatåka som om de aldri skulle ha vært inne i den og neste gang du kan oppleve dem er i Vestfossen kirke 17. desember. Da ringer de julen inn.

Anmeldt av Tor Kenneth Talmo

Annonse