ØKENDE TREND: 31 personer døde på jobb i 2021

Annonse

– Alvorlige ulykker på arbeidsplassen kan og skal forebygges. Det systematiske arbeidsmiljøarbeidet er en sentral forutsetning for å lykkes med dette. Det skal være trygt å gå på jobb i Norge, sier Vollheim.

Foreløpige tall fra Arbeidstilsynet viser 31 arbeidsrelaterte dødsfall i det landbaserte arbeidslivet i 2021, fordelt på 30 ulykker. Til sammenligning ble det i 2020 registrert 28 dødsfall, mens gjennomsnittet for femårsperioden 2016 – 2020 er 27 arbeidsrelaterte dødsfall per år. For tiårsperioden 2011 – 2020 er gjennomsnittet 35 dødsfall per år.

Annonse

– Antall arbeidsrelaterte dødsfall siste femårsperiode har holdt seg på et historisk lavt nivå, men vi ser likevel tendens til en økning over tid, fra 25 dødsfall i 2016 til 31 dødsfall i 2021. Dette må tas på alvor, sier Trude Vollheim.

Det er naturlig å forvente noe årlig variasjon i disse tallene, og endringer fra ett år til et annet gir ikke grunnlag for å trekke konklusjoner.

Fire næringer peker seg ut
Også i 2021 ser vi at det er de fire næringene som historisk sett peker seg ut med flest dødsfall som topper statistikken. Det gjelder:

• Bygge- og anleggsvirksomhet: 9
• Transport og lagring: 7
• Industri: 6 
• Jordbruk: 5.

27 av 31 arbeidsskadedødsfall i skjedde i disse næringene i fjor.

I likhet med i 2020, har koronapandemien satt sitt preg på arbeidslivet, og deler av arbeidslivet har vært nedstengt. Dette ser derimot ikke ut til å ha påvirket sysselsettingen i disse fire næringene i stor grad. Det er derfor heller ikke grunn til å forvente store endringer i arbeidsskadedødsfallsstatistikken som følge av pandemien.

Flest arbeidsrelaterte dødsfall i bygge- og anleggsvirksomhet
Bygge- og anleggsvirksomhet er en av de mest ulykkesutsatte næringene både med tanke på antall ulykker og antall som omkommer på jobb. Dette ser vi også i 2021, der bygge- og anleggsvirksomhet er den næringen med flest dødsfall. Ni arbeidsrelaterte dødsfall er registrert i næringen i 2021, som er på samme nivå som årene før, med åtte i 2020 og ni i 2019. For tiårsperioden 2011 – 2020 har det i snitt omkommet åtte arbeidstakere per år i denne næringen, og antallet holder seg dermed stabilt.

Det er stor variasjon i hendelsesforløp for de ni dødsulykkene, men to ulykkestyper er gjennomgående: Fire av arbeidstakerne døde som følge av å bli klemt/fanget, og tre omkom i fallulykker. To av de ni omkomne i næringen var utenlandske arbeidstakere.

– Til tross for at antall arbeidsskadedødsfall samlet har gått ned de siste ti årene, ser vi ikke denne utviklingen i bygge- og anleggsvirksomhet, der antallet har holdt seg stabilt siste 10 år. Tatt i betraktning at store deler av næringen jobber godt og systematisk med forebygging av alvorlige ulykker, er det altfor mange som omkommer på jobb. Det er viktig at det jobbes systematisk med forebygging på alle nivå i næringen for å unngå disse ulykkene, sier Trude Vollheim.

Syv arbeidsskadedødsfall i transport og lagring
Det var syv dødsfall i den landbaserte transportnæringen i 2021. Dette er samme antall som i 2020, og to flere enn i 2019. Seks av de syv ulykkene var trafikkulykker, mens én arbeidstaker omkom som følge av å bli klemt under et kjøretøy. Tre av de syv omkomne i næringen var utenlandske arbeidstakere.

Økning i dødsfall i industrinæringen
I industrinæringen omkom seks arbeidstakere i 2021, som er det høyeste antallet siden 2017, hvor også seks arbeidstakere omkom. Til sammenligning omkom to og tre arbeidstakere i næringen i henholdsvis 2020 og 2019. De seks omkomne arbeidstakerne er jevnt fordelt i ulike deler av næringen, med tre innen metallindustrien, én innen næringsmiddelindustrien, én innen papirindustrien og én innen produksjon av maskiner og utstyr. Én av de omkomne i næringen var utenlandsk arbeidstaker.

Fem dødsfall i jordbruk
Fem arbeidstakere omkom i jordbruksnæringen i 2021, fordelt på fire ulykker. Dette er på samme nivå som vi har sett de siste årene, med seks omkomne i 2020 og fire i 2019. To av ulykkene var klemulykker, én var fallulykke og i én ulykke omkom to personer som følge av et antatt okseangrep. Alle de fem omkomne i næringen var norske arbeidstakere.

Mange klem-, trafikk- og ulykker med kjørbart arbeidsutstyr
Klemulykker og trafikkulykker er de dominerende ulykkestypene i 2021. Tolv av dødsfallene skyldtes at arbeidstakeren ble klemt eller fanget. Et kjennetegn ved mange av disse ulykkene, er at arbeidstakerne omkom som følge av å bli klemt av kjøretøy eller maskiner. Åtte arbeidstakere omkom i trafikkulykker i 2021. Fire av disse omkom som følge av at kjøretøyet kjørte av veien og/eller veltet under kjøring, tre omkom som følge av møteulykke og én omkom som følge av påkjørsel under trafikkdirigering.

Et kjennetegn ved dødsfallene hvert år, er at kjøretøy eller annet kjørbart arbeidsutstyr er involvert i mange av ulykkene. Det er mye energi involvert ved bruk av kjøretøy og kjørbart arbeidsutstyr, og tap av kontroll kan føre til alvorlig skade eller i verste fall dødsfall. I 2021 var kjøretøy eller kjørbart arbeidsutstyr involvert i omtrent halvparten av dødsulykkene. Dette inkluderer de åtte trafikkulykkene, i tillegg til syv andre ulykker der kjørbart arbeidsutstyr som traktor, lastebil/trailer truck og lift var involvert.

Seks utenlandske arbeidstakere omkom
I 2021 omkom seks utenlandske arbeidstakere, fra seks ulike land. Alle de utenlandske omkomne var menn. Statistikken viser at det er årlige variasjoner i hvor mange utenlandske arbeidstakere som omkommer per år, med 10 omkomne i 2020, og to omkomne i 2019. Gjennomsnittet for den foregående tiårsperioden (2011 – 2020) er åtte omkomne per år.

Tre av de utenlandske omkomne var ansatt innen transport og lagring, to i bygge- og anleggsvirksomhet og én i industri. Vi ser følgende ulykkestyper blant ulykkene der utenlandske arbeidstakere omkom: To trafikkulykker, to fallulykker og to ulykker hvor arbeidstakerne ble klemt/fanget.

Systematisk arbeidsmiljøarbeid forebygger ulykker
Systematisk arbeid med helse, miljø og sikkerhet (HMS) er sentralt for å forebygge at arbeidsulykker skjer i en virksomhet. Arbeidsgiver er hovedansvarlig for arbeidsmiljøet på arbeidsplassen, og skal sørge at det blir gjennomført systematisk HMS-arbeid på alle plan i en virksomhet. Arbeidstakerne selv skal medvirke til gjennomføring av HMS-tiltakene og delta i det organiserte vernearbeidet.

Arbeidstilsynet gjør jevnlige studier for å identifisere årsaker til at ulykker inntreffer, og selv om det er komplekse årsakssammenhenger, gjerne med kombinasjon av flere ulike utløsende og bakenforliggende årsaker, ser vi at mangler i det systematiske HMS-arbeidet går igjen i årsaksanalysene.

Forebygging av ulykker krever at virksomhetene etablerer en god og helhetlig sikkerhetsstyring, der både risikovurderinger og iverksettelse av nødvendige tiltak, virksomhetsledelse, planlegging av arbeidet og opplæring av arbeidstakere er sentrale elementer.

Annonse