Det er slett ikke de nye læreplanene som står i veien for at norske elever får den seksualitetsundervisningen de både ønsker seg og har krav på.
Allerede fra 1. klasse, og fram til de er ferdige i grunnskolen, skal elevene ifølge læreplanen få helhetlig seksualitetsundervisning. Det vil si at elevene skal lære om hele spekteret ved seksualitet; sex, følelser, kropp, kjønn, grenser, relasjoner, seksualitet, tilhørighet, vennskap, identitet og mangfold. Likevel ser vi et sprik mellom det som står i læreplanen og det som foregår i klasserommet.
Seksualitetsundervisningen blir nedprioritert
For å kunne undervise i helhetlig, positiv seksualitetsundervisning, kreves det tid og ressurser. Vi vet at seksualitetsundervisningen er noe som ofte nedprioriteres, både i lærerutdanningen og på skolens egne planleggingsmøter.
Undersøkelsen som ble gjennomført av Sex og Samfunn viser at lærere ønsker å undervise i seksualitet, men bare 12 prosent rapporterer å ha fått kunnskap om seksualitetsundervisning i sin utdannelse. Når det skorter på ressurser, er det vanskelig for den enkelte underviser å avvikle alderstilpasset, helhetlig, positiv seksualitetsundervisning.
Ett av tiltakene lærere etterlyser, er tilgang til et tilrettelagt undervisningsopplegg. Når et mindretall av lærere rapporterer at seksualitetsundervisning ble tematisert på utdannelsen, er kvalitetssikrede undervisningsopplegg vår mulighet til å støtte lærere i den jobben de ønsker å gjøre.
Hvis vi skal ta unge på alvor, må seksualitetsundervisningen få mer plass, og læreres behov for ressurser imøtekommes.
Inkluderende og mangfoldig
Ikke bare må seksualitetsundervisningen prioriteres, den må også ha et innhold som oppleves relevant for elevene. Halvparten av elever synes ifølge undersøkelsen at kvaliteten på seksualitetsundervisning ikke er god nok.
God seksualitetsundervisning er mangfoldig og inkluderende. Seksualitetsundervisning har flere funksjoner enn å sørge for trygg sex. En normkritisk, helhetlig seksualitetsundervisning, som kommuniserer at variasjon er normalen, forebygger mobbing og utvider grensen for det «normale».
Vi hører ofte historier om seksualitetsundervisningen som forholder seg til ikke funksjonshemmede, heteroseksuelle mennesker, der sex ene og alene er definert ved penetrasjon.
Dette bidrar ikke bare til å styrke fordommer om at «funksjonshemmede ikke har en seksualitet», det gjør også at mange elever ikke føler at seksualitetsundervisningen angår dem.
Seksualitetsundervisningen må øke elevers bevissthet rundt mangfoldet av kropper, identiteter og seksuell praksis: På den måten kan seksualitetsundervisning bidra til å styrke mangfoldet, snarere enn å innsnevre normen for hvordan man skal se ut og oppføre seg. Dette vil gagne alle elever.
Vi vet at mange unge kjenner på et sterkt kroppspress. Ungdata-undersøkelsen 2021 viste at 24 prosent av de unge enten er «helt uenig» eller «litt uenig» i påstanden «Jeg liker meg selv slik jeg er».
Barn og unge har siden 2014 brukt stadig mer tid foran eller over en skjerm, og i 2021 brukte 36 prosent mer enn tre timer på sosiale medier daglig. På sosiale medier eksponeres vi gjerne for én type kropp, en kropp som for mange blir normaliteten. Da blir det desto viktigere at seksualitetsundervisningen avspeiler det faktiske mangfoldet som eksisterer og fremhever dette som noe positivt.
Det at vi har forskjellige funksjonsnivåer, legninger, hudfarger og kroppsfasonger er normale variasjoner, og at det gjør oss til en del av det naturlige og vakre mangfoldet. Forskjeller skal ikke kun tolereres, men løftes fram som noe som er fint, og som angår oss alle sammen.
Ved å sikre en inkluderende og mangfoldig seksualitetsundervisning, reduserer vi tilfellene av elever som ikke føler seg sett og inkludert i seksualitetsundervisningen. En kvalifisert, sikker og god seksualundervisning har beviselig avgjørende betydning for unges trivsel og utvikling.
Det er vårt ansvar å fremme god seksuell utvikling, så unge mennesker kan gå ut i verden med en trygg fornemmelse av seg selv og egne grenser.
La oss jobbe for at norske skoleelever slipper å gå til streik!
Vilde Graff Senje, Ella De Figueiredo Lykke og Adele Straumsnes, Sex og Poltikk, og Marianne Knudsen og Ida Hauge Dignes, podkasten Hemma.
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?