Kreftfarlig asbest er fortsatt en fare for mange arbeidstakere

Annonse

Rapporten oppsummerer dokumenttilsyn med 319 kommuner og sju fylkeskommuner i perioden 2018-2022. Den viser også at tre av fire kommuner ikke har gitt nødvendig informasjon og opplæring til vaktmestere og annet driftspersonell.

«Den glemte fare»
– Mange arbeidstakere, spesielt unge og utenlandske, kan lite eller ingenting om asbest. Asbest er ikke pensum i alle videregående skoler for byggfag og mange har aldri sett eksempler på asbestholdige materialer. Derfor ønsker vi å bruke Verdens arbeidsmiljødag den 28. april til å rette fokus mot asbest – som ofte blir kalt «den glemte fare», Trude Vollheim.

Annonse

Selv om asbest ble totalforbudt å bruke i 1985, finnes det fortsatt i svært mange bygg og installasjoner. Når asbest rives eller bearbeides, vil det ofte frigjøres asbeststøv med ørsmå asbestfibre. Arbeidstakere som puster inn asbeststøv har økt risiko for å utvikle asbestrelatert sykdom, og vi er særlig bekymret for lungekreft og kreft i lungehinnen (mesoteliom).

Må gi unge og nyansatte opplæring
Kommunene og fylkeskommunene har plikter både som byggherre og som arbeidsgiver for å forebygge eksponering for asbest.

– Det er viktig at kommunene og fylkeskommunene fremover sikrer opplæring av nyansatte vaktmestere og annet eget driftspersonell, som elektrikere og rørleggere, som gjør at de har nok kunnskap om asbest og kan sørge for rutiner som forebygger eksponering for asbest, sier direktør Trude Vollheim.

I forbindelse med Verdens arbeidsmiljødag 28. april lanserer Arbeidstilsynet en kampanje om asbest rettet mot unge som skal ut i arbeid. Målet er at de skal få kunnskap om hva asbest er, og hva de skal gjøre om de kommer over det.

– Vi samarbeider med Kreftforeningen om dette, og vi håper det kan bidra til å forebygge en ny bølge med asbestsykdom, sier Vollheim.

For lav bevissthet og kunnskap om asbest
Arbeidstilsynets hensikt med tilsynene har vært å bevisstgjøre kommunene og fylkeskommunene om hvordan de kan forebygge unødig eksponering for asbest. Det har vært et mål å øke kunnskapen om hvor asbest forekommer eller typisk kan forekomme, hvordan vi kan gå fram for å kartlegge og vurdere risikoen ved påviste forekomster av asbest, samt potensielle helsefarer ved asbest.

– Det har vært viktig å sikre at kommunene har tydelige rutiner for å kartlegge for asbest før det gjøres inngrep i materiale der de er i tvil om innholdet av asbest, sier Vollheim.

Tilbakemeldingene fra inspektørene viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune både i kunnskapsnivå og hvordan de jobber med asbest.

– Noen hadde satt i gang tiltak allerede før tilsyn, mens vi andre steder måtte vedta tvangsmulkt for å svar, sier Vollheim.

Hovedfunn fra rapporten:
Rapporten oppsummerer dokumenttilsyn med 319 kommuner og sju fylkeskommuner i perioden 2018-2022. De resterende 37 kommunene og tre fylkeskommunene vil få tilsyn i løpet av 2022.

• 30 prosent av kommunene har kartlagt asbest i sine bygg.

• De aller fleste har oversikt over hvor asbest finnes i vannledningsnettet.

• 75 prosent av kommunene har ikke gitt nødvendig informasjon og opplæring om asbest til vaktmestere og annet driftspersonell.

• 84 prosent oppgir at risiko for asbest blir hensyntatt i anbudsbeskrivelser og i planer for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø ved større rive- og rehabiliteringsprosjekter.

• 74 prosent av kommunene mangler tydelige rutiner for kartlegging av asbest i forkant av drifts- og vedlikeholdsoppgaver og annet mindre omfattende arbeid som medfører inngrep i materialer som kan inneholde asbest.

• 90 prosent har rutine for bruk av virksomhet med tillatelse til å arbeide med asbest når asbest er avdekket og må håndteres.

• Enkelte kommuner bruker ikke virksomhet med tillatelse til å arbeide med asbest når det dreier seg om arbeid på asbestsementrør i drikkevannsnettet.

Fakta om asbest
• Asbest er fellesbetegnelse på en gruppe fibrøse mineraler. Asbest har egenskaper som er ettertraktet i bygg og installasjoner. Det isolerer godt, hemmer brann, er motstandsdyktig mot fukt, demper lyd og har høy mekanisk styrke. Mineralet er derfor brukt i en rekke bygningsmaterialer og installasjoner.

• Asbest er for eksempel brukt i bygningsplater i tak og vegger, både innendørs og utendørs (eternitt-, asbestolux-, pernitt -, og internitplater ). Det er brukt i golvfliser, banebelegg, i gulv- og fliselim, avrettingsmasse, i maling og murpuss. Det er brukt i ventilasjonsanlegg, som isolasjonsmateriale rundt varme og kalde rør, som gnistvern i el-skap, og i vannledningsnettet (asbestsementrør).

• Når asbest rives eller bearbeides, vil det ofte frigjøres asbeststøv med ørsmå asbestfibre. Helserisikoen er knyttet til asbestfibre i luften som pustes inn.

• Å puste inn asbestfibre øker risikoen for lungekreft og kreft i lungehinnen (mesoteliom)

• I 1985 ble det innført totalforbud mot bruk av asbest i Norge.

• Lungekreft og mesoteliom har lang latenstid. For mesoteliom kan det ta over 40 år.

• Det antas at over 200 personer får asbestrelatert kreft per år i Norge i dag, nesten 40 år etter at totalforbudet ble innført. Disse tilfellene skyldes i hovedsak eksponering tilbake i tid.

• I dag finnes det fremdeles mye asbest i bygninger og installasjoner.

• I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt i Norge. Alle virksomheter som utfører arbeid på asbestholdige materialer skal ha tillatelse til dette fra Arbeidstilsynet.

Annonse