Både stolt og frustrert (for den som gidder å lese)

Først og fremst vil være tydelig på si at jeg stolt av å jobbe i kraft- og fiberbransjen i et middels stort energiselskap i Buskerud. Nærmere bestemt Øvre Eiker Energi hvor jeg har hatt gleden av jobbe i nær 13 år og er fortsatt i aktivitet.

Hovedjobben min inntil for et par år siden har vært å bygge ut fibernett i kommunen til innbyggere, næringsliv og offentlig sektor. Hovedjobben nå er som markeds- og kommunikasjonssjef i morselskapet. Spennende, lærerikt og i samarbeid med gode og erfarne kolleger.

Når det er sagt så dreier mye av jobben med å kommunisere med kundene. Kundene som vi faktisk lever av og som gjør oss i stand levere helt nødvendige tjenester som blant annet strøm og internett. I tillegg til å støtte opp med mindre og større trivselstiltak for innbyggerne samt gjennom utbytte bidra til at vår eier kan bygge skolere, veier, levere velferdstjenester mv.

Derimot er jeg på ingen måte stolt av verken dagens eller tidligere myndigheters (regjeringers) forvaltning av våre vannkraftressurser med tilhørende infrastruktur. I 1991 ble den nye energiloven vedtatt som blant annet betydde at nær sagt hvem som helst kunne selge strøm.

Bare i lille Norge har vi mer enn 100 strømselskaper, både finansielt eiet og offentlig eiet (typisk kommuner som eier lokale energiselskaper). Ja det ble konkurranse og nærmest Klondike-stemning, men det kun et fåtall av kundene som egentlig vet hva de faktisk kjøper og betaler for da tilbudene med tilhørende begreper er både forvirrende og ofte misledende.

Forbrukerrådet, TV2 med flere har tatt opp dette gjentatte ganger, men lite skjer. Myndighetene gjør det enkelt for seg selv og snur ryggen til problemstillingen.

Men kanskje enda verre, er den manglende overføringskapasiteten mellom de fem ulike forsyningsregionene i Norge. Med god og ja mer enn god nok fyllingsgrad i magasiner i Midt Norge er ikke kapasiteten i hovednettet god nok for å transportere innenlands-strøm til Sørvestlandet og Østlandet og det må derfor importeres strøm (strøm som kraftbransjen allerede har solgt til utlandet) eller strøm som er produsert i utgamle kull og gasskraftverk og det til himmelhøye priser.

Nå tyder alle prognosene på at den kommende vinteren blir det enda dyrere. Forstå det de som kan. Før vi kan hjelpe andre, så må vi kunne dekke oss inn selv først. Det blir litt som når vi er ute og flyr og det skjer noe så skal du ta på deg maske først og så hjelpe andre. Her er det omvendt. Selg det du har og det som måtte bli igjen går til oss selv.

Og prisene svinger opp og ned gjennom dagen som en jojo og styres av kraftbørsen Nordpool. Bedrifter – små som store – sliter i dag og skal visstnok slite enda mer for å være konkurransedyktig (alternativet er mye verre). Den jevne familie må snu enda mer på kronen for å få hjulet til å gå rundt.

Og myndighetene hva gjør de (og hva har de gjort de siste 30 årene)? Greit nok med støtte til nettleie, men er det det vi skal basere på i fremtiden?

I går sa olje og energiministeren at han ønsket større innsyn i de store kraftselskapene. Hva som konkret ligger i det, vet jeg ikke (kan vi vente oss en langsomtarbeidende komité som skal utrede?). Naiv som jeg har vært så trodde jeg at OED blant gjennom samarbeid med NVE hadde grundig innsyn allerede og at det var helt naturlig. Jeg tok tydeligvis skammelig feil.

Paradokset er Statkraft som er heleid av Den Norske Stat (som er deg og meg i bunn og grunn) og som igjen eier en rekke store og mellomstore kraftselskap samt også strømselskap. Betyr det at selv her har ikke Staten godt nok innsyn?

For å forklare dagens kaotiske situasjon skylder vi på krigen i Ukraina, klimakrise og pandemi for å nevne noe. Ja, det er nok noen delgrunner, men et overføringsnett som tåler fremtiden burde vi ha sett for noen tiår tilbake. På den ene side argumenterer de for at nå skal alt bli elektrisk, som for så vidt er greit, men hva hjelper det når overføringsnettet kan sammenliknes med kjerreveier?

Her har noen sovet i timene gjennom årtier. Det er ikke til å tro. Ja, jeg vet at jeg forenkler noe, men nå MÅ våre kjære myndigheter skikkelig på banen og ikke stikke hodet i sanden.

Tilpass eksporten slik at vi dekker vårt eget behov og la eventuell overskuddskraft gå til salg utland. Tilpass overføringsnettet til virkeligheten. Rydd opp i det mildest talt uoversiktlige strømmarkedet som kun spesielt interesserte skjønner noe av. Modernisering av dagens kraftverk for å øke produksjonseffekten er og et potensielt tiltak.

Norge har ikke råd til å la være og skylder faktisk innbyggerne et robust nett for transport og levering av strøm til levedyktige priser (for kundene) og som er basert på våre egne naturgitte ressurser.

Ja, jeg gjentar at jeg er stolt av å jobbe i energi- og kommunikasjonsbransjen, men nå er det virkelig på tide at de rette instanser og beslutningsnivåer tar rev i seilene!

Min sympati går til kundene.

Morten Braarud
Markeds- og kommunikasjonssjef
Øvre Eiker Energi AS