«Spiller ingen rolle» spiller en rolle hele helgen i Vestfossen

«Grått lys, stille vann, tida går for en gammal mann
Teller dager, ikke år. Veit godt hvor han står!
Lav dis. Gult løv.
Lang natt, mer sløv
Sku rekt mer, men hakke tid»

Vel tiden er inne. Det har rent mye vann i Vestfosselva siden Aleksander Kristoffersen hadde releasekonsert på Fossesholm for debutalbumet «Ei tid som har gått fort». Selv om det den siste tida kanskje ikke har rent nok – eller vært vann nok.

Tida går altså fort, også for Aleksander. Men det er vel bare sånn det er – at med full jobb og musikkprosjekter «på si», ja da blir det travelt. Men det spiller ingen rolle.

Eller… spiller det en rolle.

Vel på Fossesholm lørdag kveld spiller både Aleksander og «Spiller ingen rolle» en rolle. Eller skal vi si; Aleksander spiller ingen rolle før «Spiller ingen rolle» er ferdig med å spille sin.

«Lån meg tid til det jeg sku gjort, tell å ordne detta fort.
Vi ses jo snart igjen, ække lenge tell min venn.
Da skal jeg ta igjen det tapte, finne det vi skapte
Gi tilbake det jeg lånte,
når vinter går mot vår.»
Vel vintern har gått, våren har gått, og nå har vel også sommeren gått.

Vi nærmer oss høst og med inn i høsten og «vinterdvalen» får vi altså et nytt album og en ny konsert på Fossesholm signert Aleksander og bandet.

Jeg har fått en «smuglytt» på albumet. Ikke det endelige produktet, men veldig nære. Og min arbeidstittel i dag for en anmeldelse av albumet er; «Aleksander triller perler». Men den kommer først om litt. Albumet er nemlig klart om litt, sa Aleksander til meg da vi hadde en prat her om dagen. Og litt betyr en eller annen gang i september, ifølge opphavsmannen.

Men releasekonserten er lørdag på Fossesholm.

Og til de som måtte lure etter forrige ukes slipp av låta «Stri Strøm». Aleksanders nye album «Vargtime» ligger i det samme musikalske landskapet som debuten. Et knepp opp og dritbra.

«Stri Strøm» er på en måte «sidesporet» på albumet. En liten avsporing «back to the 80’s». De andre låtene ligger i det landskapet som ble presentert på debutalbumet. Men albumet får vi komme tilbake til. Nå er det snart konsert.

Tekstlinjene du fikk innledningsvis her er trolig det første du hører fra Aleksander under releasekonserten.

Det er de første linjene i låta «Lav dis» som trolig åpner konserten og som glir over i «Papirn». Da bindes det nye og det «gamle» albumet også sammen.

Papirn er fenomenal – «Lav dis» er beint fram magisk. «Lav dis» vil sette stemningen for konserten. Gåsehuden kommer allerede i de første tonene. Det er ei perle og en flott konsertåpner. Det vil si en flott konsertåpner på selve releasekonserten.

Men happeningen på Fossesholm starter altså med bandet «Spiller ingen rolle». De er leid inn av Aleksander som oppvarmingsband – og la det være sagt med en gang. Det var de stolte av, for å si det forsiktig, veldig forsiktig. Og det ble presisert mer enn en gang av musikerne da jeg stakk innom bandøvelsen tidligere i uka.

På spørsmål om hvorfor han hadde valgt «Spiller ingen rolle» som oppvarmere sa Aleksander til meg tidlig i uken:

«For at dem skal få spella på en ordentlig scene. Med ordentlig lyd. Med ordentlig lys. Rett og slett gi dem en opplevelse. Dem øver og øver… Tenkepause… Dem øver og øver… Det betyr mye for meg at dem får blomstre».

Og det er altså ikke første gang at Aleksander og denne gjengen deler scene. Og det her viser vel også at det sosiale engasjementet som vi finner i Aleksanders tekster ikke er floskelbasert, men i høyeste grad reelt.

Bandet kommer til å presentere en aldri så liten hit-parade som oppvarmere. Og «setlista» vil nok være temmelig lik under åpningen av marken på formiddagen.

Du får trolig høre Eagles sin klassiker «Hotel California», Kids sin «Forelska i lærer’n», Springsteens «The river», megaslageren «Take me home country roads» og Pink Floyds «Another brick in the wall».

Bandet «Spiller ingen rolle» består av personer med ulik psykisk utviklingshemming. Det ble startet i 1994 av Andre Wilting, som fortsatt er leder og primus motor. Det er 28 år i år det…

Nesten så jeg er frista til å foreslå både Andre og bandet som årets vestfossinger.

Tre av dem har vært med fra starten. Vokalisten Gry, bassisten Espen og trommeslageren Odd Erik. Trommeslager og vokalist Odd Erik var 13 da han startet i 1994. Nå er han ifølge enkel hoderegning, som han sa, 41 år gammel. Han hadde øvd med gjengen hver tirsdag i 28 år. Det er ganske mange tirsdager som han sa.

Jeg gleder meg til gjenhør med den raspende rockestemmen, og den litt snodige måten å håndtere trommesettet på. To bein og en arm er i bruk, og groovet resten av bandet trenger er der.

Det er rett og slett fasinerende hvordan denne gjengen håndterer musikk sammen. Det hele styres av fargeplansjer på gulvet og Andre sine ben.

Jeg gleder meg også til gjenhør med keybordisten Bent, som i vår prat nok var mest opptatt av å få fram at de skulle selge t-skjorter og kaffekrus.

Bent, som har vært med i fem år, og jeg hadde en lang prat både i pausa på øvelsen og etterpå.

«Detta er viktig» skjønner du sa han. «Vi trenger litt nytt utstyr».

Så da er oppfordringen lagt ut; løp og kjøp!

I tillegg var Bent opptatt av hvor på Fossesholm scenen var. Han var litt usikker på det. Og usikkerhet er nok ikke av det gode her. Du skjønner det sa Bent; at jeg speller bedre når jeg er trygg… når jeg vet hvor trappa opp til scenen er… og hvor jeg skal være der oppe.

Det gjør vi alle Bent sa jeg.  – Det gjør vi alle!

Jeg forklarte så godt jeg kunne og når konserten starter er jeg rimelig trygg på at alle involverte er i trygge hender og klare.

I tillegg til jobben som oppvarmingsband for Aleksander Kristoffersen spiller bandet på parkscenen under markensåpningen klokka 11. På sett og vis «Spiller ingen rolle» en rolle under hele marken.

Eller i klartekst: «Spiller ingen rolle» spiller en rolle i Vestfossen året rundt!