«Han gjør heller ikke alle leksene sine, og virker ukonsentrert»

Annonse

De aller fleste av oss har flere referanser til egen skolegang, og enkelte hendelser i klasserommet, eller skolemiljøet forøvrig, sitter som støpt i minnebanken. For meg har skolegangen i det store og hele vært positiv. Jeg har trivdes. Og det er mye på grunn av lærerne.

Jobben som legges ned i utallige klasserom og skoler spiller en stor rolle for framtidas borgere. Yrkets anseelse og status må styrkes over hele verden, og det er bekymringsverdig at lærermangelen i inn- og utland er høy.

Annonse

Lærerprofesjonen er uunnværlig for ønsket samfunnsutvikling og da må vi ha gode lærere. Kvalifiserte lærere. Nok lærere.

Det jeg skrev i avsnittet over er vel og bra, litt standard, typisk politikerprat og generelle vendinger. Altså, de fleste kan være enig i det. Det leses, noen nikker, og tekstforfatteren, meg, kan gå videre, fornøyd med dagens gode «betydningsfulle» statement, som viser at jeg er på «lag med læreren.» Dette er forøvrig viktig etter at lærerstreiken ble avsluttet. «På lag med læreren.» Hva betyr det egentlig?

Vet ikke om jeg som politiker skal ta setningen i min munn på en stund. For utsagnet treffer meg ikke. Og imponerer ingen. I hvert fall ikke lærerne.

Derfor må lærerens betydning for enkeltindivider, klasser, skolemljø, læringsmiljø og samfunnsutvikling tydeliggjøres på en annen måte:

Jeg var et noe uoppmerksomt, ufokusert og vimsete barn med litt maur i rompa, og med relativt lav evne til å konsentrere meg. Jeg ble oppfattet som snill, men det står i vurderingsboka fra Røren barneskole at:

«Lasse kan skape litt uro med latter og støy. Han gjør heller ikke alle leksene sine og virker ukonsentrert.»

Dette er sant når jeg i ettertid går tilbake til barneårene, til klasserommene, sløydsalen, O-fagstimene og timene med sying og søm som interesserte meg «sånn passe.» Jeg kunne ha falt av på bakgrunn av mangel på fokus eller generell uro, men gjorde ikke det.

Jeg var langt fra den flinkeste, hang litt etter i enkelte fag, men det var en kime der, og det så lærerne. De ga meg ikke opp. Trodde på meg. Støttet meg. Underviste meg. Forstod meg og kunne le med meg når jeg satte fingeren i miksmasteren på heimkunnskapen, eller når jeg slo høl i langfingeren på bakgrunn av dårlige ferdigheter i sløyd.

Blodspruten sto nesten i taket på grunn av generell klossethet. Men de gav meg ikke opp. Tilpasset opplæringen. Var glade i meg.

Dette medførte en stor opptur på ungdomsskolen hvor jeg møtte nye lærere som pirret kimen i meg. Kimen til akademisk teft og egentlige ganske gode skrive- og leseferdigheter. Lærerne mine på ungdomsskolen, Kristin Lindberg og Bjørn Hansen, løftet meg faglig mange hakk i løpet av de tre ungdomsårene.

Jeg gikk ut med svært gode karakterer, fikk flere S-er, både i standpunkt og på eksamen. Hvorfor? Jo, på grunn av læreren som så kimen, og som hjalp meg til å få ut et uforløst potensial. Lærerkunst heter det.

Jeg tok idrettslinja og eksamen artium. Deretter lærerhøgskolen og videreutdanning i både norsk og enkeltemner i idrettsfag. Nå studeres ledelse og omstilling på BI. Jeg har kommet et stykke på vei, og det er takket være mange av de lærerne jeg hadde på barne-, ungdomsskole og videregående.

De evnet å få det beste ute av meg, ut i fra mine forutsetninger, evner, svakheter og mangler. Lærernes profesjonalitet, tålmodighet og medmenneskelighet har vært med på å få meg dit jeg er i dag, og det tenker jeg på nesten hver dag i mitt virke som skoleleder. Har bare lyst til å si takk til dere alle sammen. Dere vet hvem dere er.

Det finnes helt sikkert mange historier fra elevperspektivet som ligner på min, men også historier hvor det har gått galt. Hvor lærerne ikke har truffet og rett og slett vært dårlige undervisere og medmennesker.

Poenget er imidlertid at verdien av gode lærere er uvurderlig. Profesjonens betydning for den enkelte elev og klassen de er satt til å lede, er stor. Du som lærer utgjør en forskjell, og da må vi for all framtid løfte anseelsen, statusen og muligheten profesjonsutøvere har til å utøve yrket på best mulig måte.

Da må organisasjonene stå på barrikadene, men også selv framsnakke yrket og tydeliggjøre hva det vil si å stå i front foran elever og virke blant det store mangfoldet av forskjellige elever. Lærere, ledere og organisasjoner må få tydelig fram hva det vil si å lede elevenes læring. Hva det virkelig betyr å se den enkelte. Hva det vi si å få ut individets styrker ut i fra forutsetningene, samt arbeidet som ligger bak det å skape et trygt og godt læringsmiljø. For alle. Den jobben er krevende.

Jeg er lærer. Stolt av det og svært glad for at jeg har fått muligheten til å utgjøre en forskjell i unge mennesker sitt liv. Ingenting slår det magiske møtet mellom lærer og elever i de timene hvor det flyter. Unge mennesker trenger å bli sett. Forstått og løftet. Det er læreren i posisjon til å gjøre. Hver dag. Hver uke. Hver måned, og over år.

Bruk gjerne Verdens lærerdag til å tenke over viktigheten av dette yrket, og sende noen tanker og gode ord til lærerne i skolen som utgjør en forskjell. Dem er det mange av, og vi trenger flere.

Lasse Haugen

Annonse