Økonomisk slitasje: Antallet bedrifter med betalingsanmerkninger øker

Annonse

Ved utgangen av tredje kvartal var 77.585 norske foretak oppført med betalingsanmerkninger. Det er nesten 7.000 flere enn ved samme måling i mars – og tilsvarer en økning på nesten 10 prosent i løpet av et halvt år.

Ser vi på selskapsformene AS og ASA isolert sett finner vi en lignende utvikling. 43.871 selskaper hadde betalingsanmerkninger ved utgangen av første kvartal. Nå har antallet steget til 48.924, en økning på 11,5 prosent. Totalt er nå over 13 prosent av landets selskaper registrert med betalingsanmerkninger.

Annonse

– Selv om disse økningene er svake til moderate bekrefter de trenden. Disse tallene er et temperaturmål på hvordan det går her og nå, og nå går det trått, sier daglig leder Per Fjærestad i Creditsafe Norway.

Han poengterer at økningen samsvarer med utviklingen vi ser når det kommer til både konkurser og inkassosaker.

– Selskapene har gått fra pandemi til en ny økonomisk krise. Mens pandemien påvirket inntjeningen vil denne nye krisen skape problemer med å betale regninger, og da kommer også betalingsanmerkningene, påpeker han.

– Har ikke endret seg vesentlig på 30 år
Det ser derimot lysere ut for privatpersoner. Her ser vi en nedgang både i antall personer med betalingsanmerkninger, og antall personer med lønnstrekk.

– I utgangspunktet er det veldig vanskelig å få betalingsanmerkninger som privatperson. Det er et rettslig skritt mange vegrer seg for å ta, og det tar ofte lang tid før et mislighold blir til en betalingsanmerkning. Derfor vil vi ikke se noen negative endringer i disse statistikkene ennå, sier Fjærestad.

Han er heller ikke overbevist om at vi i det hele tatt vil komme til å se noen betydelige endringer i disse tallene.

– Antallet privatpersoner med betalingsanmerkninger er forbausende stabilt. Vi har en populasjon med dårlige betalere i Norge som utgjør litt i overkant av fem prosent av befolkningen. Og det tallet har ikke endret seg vesentlig på 30 år, sier Fjærestad.

– Jeg satt selv og punchet inn kredittopplysninger på 90-tallet. Den gang var det 5,5 prosent som hadde betalingsanmerkninger, og de siste tallene for tredje kvartal i år viser at tallet nå er 5,4 prosent, fortsetter han.

Den stabile utviklingen kan begrunnes med at «versting-gruppa», de med mye mislighold, ikke får tilgang til kreditter. De får med andre ord dårligere råd, men de får ingen nye inkassokrav og betalingsanmerkninger.

– I denne gruppen ser vi at det i snitt er 6,13 betalingsanmerkninger pr. person, og også dette er et tall som har vært relativt stabilt i lang tid. Det eneste stedet vi ser en voldsom endring er blant personer med tvangspant, lønnstrekk og intet til utlegg. De har det heldigvis blitt betydelig færre av, sier han.

Forskjellige utgangspunkt
Fjærestad er ikke overrasket over at utviklingen i privatmarkedet og i bedriftsmarkedet enn så lenge går i hver i sin retning.

– Vi har sett at privatpersoner har brukt pandemien til å betale ned kredittkortgjeld og kvitte seg med forbrukslån. I tillegg ser det ut til at flere har benyttet anledningen til å gjøre opp alvorlige inkassosaker.

Dette bidrar ifølge Fjærestad til å forklare situasjonen vi står i nå:

– Mens næringslivet måtte tære på ressursene grunnet lavere inntjening, beholdt de fleste av oss lønna vår. Mange fikk bygget seg opp en buffer, og fikk stilt seg i en bedre økonomisk situasjon. Derfor hadde bedrifter og privatpersoner to helt forskjellige utgangspunkt når samfunnet gjenåpnet, sier han.

Bufferen spises opp av økte priser
Forskjellige utgangspunkt til tross, utelukker ikke Fjærestad at vi alle kan stå på samme sted på denne tiden neste år.

– Vi må anta at det også vil kunne komme en økning blant privatpersoner når renta øker og strømregninger forfaller. Bufferen vi har bygget opp vil for mange bli spist opp av økte priser og en dyrere hverdag, tror han.

Det vil igjen skape nye utfordringer. For å dekke økende kostnader må foretakene trolig øke sine priser, samtidig som at lavere kjøpekraft vil bety at forbrukerne ikke er like villige til å kjøpe varer og tjenester.

– Vi må nok regne med å oppleve en god del økonomisk slitasje på begge fronter, og jeg tror både foretak og privatpersoner vil stå dårligere stilt til å takle en ny bølge, eller en ny krise, avslutter Fjærestad.

Annonse