Stramt budsjett der det meste blir dyrere i Øvre Eiker

Annonse

Kommunedirektøren tok seg god tid på dagens framleggelse av budsjettet for pressen. Dette er hennes siste budsjett og i morgen fredag er hennes siste arbeidsdag i kommunen etter syv år. Hun synes det er vemodig å slutte i en kommune hun har fått et godt forhold til og med mange gode bekjentskaper både blant ansatte og innbyggere.

Nå overlater hun roret til Leif Arne Steingrimsen, som er konstituert kommunedirektør inntil ny person er på plass i denne stillingen. Det blir med andre ord hans jobb å lose budsjettet gjennom de politiske prosessene fram til et endelig vedtak i kommunestyret 14. desember.

Annonse

Trude Andresen regner med at politikerne vi ha et ord med i laget her, men forventer ikke de helt store endringene. Til det er for mye av budsjettet på hele 1,7 milliarder kroner bundet opp av statlige pålegg, lønninger og andre faste kostnader.

Økte kostnader, men budsjett i pluss
Som de fleste andre her i landet, har også kommunen fått store økninger i sine kostander det siste året. Fra 2020 og fram til 2023-budsjettet er utgiftene til strøm alene gått fra 10 mill. kroner til 23 mill. kroner. – En dramatisk økning, sier Andresen.

Men det er ikke bare strømmen som nå merkes på kommuneregnskapet. Alt av varer og tjenester er blitt dyrere og det gir kommunen klare utfordringer. Det som redder Øvre Eiker er en solid vekst i innbyggertallet. Det gir nemlig ekstra tilskudd og økte skatteinntekter.

Selv om utgiftene har økt betraktelig er budsjettet lagt fram med et overskudd på fem mill. kroner. Det er langt under de 1,5 prosentene som er anbefalt som buffer og som normalt skal avsettes til fond i kommunen for å kunne takle uforutsette utgifter.

Når det er sagt så går det som regel langt bedre enn forventet i Øvre Eiker og inneværende år er det et forsiktig anslag på et overskudd på 13 mill. kroner.

Eldrebølgen slår inn
Befolkningsutviklingen i Øvre Eiker viser at vi blir stadig flere eldre og disse blir gradvis mye sykere og derfor trenger mer tilsyn gjennom hjemmehjelp, hjemmesykepleie og til slutt institusjonsplasser. Nå hadde ikke kommunen noe planer om å bygge nye institusjonsplasser, så regjeringens forslag til statsbudsjett om å skrote tilskudd til bygging av nye, få ingen betydning inneværende år.

Men både kommunedirektøren og økonomisjefen synes regjeringens forslag er usedvanlig korttenkt politikk. For er det noe som er sikkert – kommune-Norge vil trenge langt flere sykehjemsplasser og omsorgsboliger i årene som kommer.

Ser vi 10 år fram i tid vil kommunens utgifter til eldreomsorgen øke radikalt og det må ifølge ledelsen tenkes helt nytt om de skal klare å bære disse kostnadene. Fra 2019 til i år har utgiftene til hjemmetjenesten økt med 33 prosent. Antall brukere har vokst med 14 prosent, noe som viser at de eldre trenger stadig mer tilsyn.

Utfordringer i kø
Et annet område hvor Øvre Eiker har problemer, er barnevernet. Det kjøpes i dag 44 plasser av eksterne leverandører og dette er både kostbart og lite ønskelig. Kommuneledelsen håper at de gjennom satsingen på «Ett lag» vil se virkning i form av et mindre behov for slike plasser og at flere får hjelp tidlig slik at barn og unge spares for problemer og kommunen kan spare penger.

En annen utfordring er bygging av ny barneskole på Loesmoen. Her kommer det inn tilbud i begynnelsen av november og det er stor spenning til om de 405 millionene som er satt av til prosjektet vil holde. Det blir da opp til politikerne å bestemme hva de vil gjøre, men kommunedirektørens anbefaling er klar; bygge en ny stor skole i stedet for å høre på folkemeningen som vil ha en delt løsning.

Et annet prosjekt som blir langt dyrere enn først antatt er nytt renseanlegg i Hokksund. Dette kommer dels av økte byggekostnader generelt og nye krav til rensing spesielt. Den opprinnelige summen var 70 mill. kroner. Nå ender regningen trolig på 330 mill. kroner og denne er det innbyggerne som må ta gjennom økte kloakkavgifter. Økningen i gebyrene fra 2022 til 2023 bli derfor på hele 28 prosent. Men også vannavgiften går opp grunnet fornying av ledningsnettet.

Også Eikertun-området skal bygges ut og her er det beregnet å bruke 359 mill. kroner. Rådhuset har et oppgraderingsbehov og dette er estimert til å koste 212 mill. kroner. Men verken kommunedirektør eller økonomisjefen ser for seg at dette lar seg løse samtidig selv om kommunens samlede gjeld ikke er avskrekkende regnet pr. innbygger.

Betales mye i husleie
Etter at Øvre Eiker Kommunale Eiendom så dagens lys, er husleie-kostandene blir synliggjort og her snakker vi om store summer årlig. Eksempelvis betaler kommunen 127 mill. kroner i husleie for barneskolen i dag.

Ved å selge dagens barneskole for 70 mill. kroner og besparelser i husleien, har kommunen regnet ut at netto lånebehov for ny skole er på 208 mill. kroner og ikke 405 mill. kroner. Men ny husleie på ny skole er ikke tatt med i dette regnskapet.

Trenger vekst
Øvre Eiker kommune har hatt en solid vekst de siste årene og det var satt et mål om minimum 1,4 prosent årlig. Den er for lengst slått og kommunen har nå over to prosent vekst i folketallet. Det betyr økte tilskudd fra staten og for 2023 gir det ca. 1.5 mill. kroner i ekstrainntekter. I tillegg kommer økte skatteinntekter.

Antall flyktninger som tas imot gjør også utslag på tilskuddene og i tillegg får kommunen integreringstilskudd pr. flyktning. Så langt i år har Øvre Eiker tatt imot 200 flyktninger – de fleste fra Ukraina.

For at flere skal få råd til å kjøpe sin egen bolig, øker nå kommunen sine startlån fra 50 mill. inneværende år med 10 nye millioner hvert år til 80 i 2025. Mer enn det tror ikke ledelsen det er behov for i en kommune på vår størrelse.

Taper på skatteregler
Regjeringens forslag til ekstra skatt på strømproduksjonen her i landet, gjør at Øvre Eiker vil tape opp mot to mill. kroner fra Øvre Eiker Energi. I tillegg vil de få mindre utbytte fra Vardar. Dette kommer i tillegg til de store økningene i strømkostnadene kommunen har.

Mange utfordringer
Listen over kommunale oppgaver og utfordringer er for lang til å ta med alle i denne saken, men ett punkt som berører veldig mange innbyggere er mangelen på fastleger. Kommunen setter derfor av 1,7 mill. kroner i tilskudd slik at legen kan ta ned listene sine noe og på den måten gjøre kommunen mer attraktiv til å få inn flere fastleger. Øvre Eiker har i dag 15 fastlegehjemler, men burde hatt 20 i forhold til folketallet.

Det er satt av 20 mill. kroner til Ormåsen og Vestfossen skoler. Videre er det satt av 15 mill. til Skotselv skole og Solbakken barnehage. Planlegging av og forarbeider til ny barneskole på Loesmoen har fått 10 mill. kroner slik at den totale investeringsrammen neste år kommer opp i 64,5 mill. kroner.

Når det gjelder såkalte selvfinansierende tiltak er det satt av ytterligere 35,5 mill. kroner. Dette er blant annet Enøk-tiltak, ferdigstillelse av Myraveien og digitalisering.

Sommerskolen sikret
På den mer hyggelige siden kan vi nevne at Sommerskolen for neste år er sikret med en bevilgning med én mill. kroner. I tillegg kommer en halv million som kommer fra flyktningetilskuddene slik at disse kan engasjeres i arbeidet med sommerskolen.

BUA får ytterligere 50.000 kroner og det er satt av 90.000 kroner som sikrer gratis inngang til Vestfossen Kunstlaboratorium for blant annet kommunens skoleelever. Dette i forbindelse med stedets 20-års jubileum.

Budsjettforslaget ble torsdag ettermiddag presentert for politikerne i kommunestyret. Budsjettet skal videre behandles i et eget budsjettmøte i Formannskapet 23. november før det skal endelig vedtas i kommunestyret 14. desember. Det blir også behandling i komitémøter 22. november og her kan innbygger komme med innspill til de ulike delene av budsjettet.

Du kan se hele presentasjonen HER (PDF)

Du kan lese hele budsjettforslaget HER (PDF)

Du kan se alle gebyrsatsene HER (PDF)

Annonse