Restless – med en deilig combo av «Tussmørk torsdag» og «Lun lørdag»

Annonse

Ute var det ikke bare tussmørkt i Hokksund denne kvelden midt i desember 2022. Det var kaldt. Det var 18 blå. Det var sno fra elva. Frostrøyken lå over den. Det var iskaldt!

Men inne ble det etter hvert svært så varmt og lunt. En spillesugen gjeng sørget for det med et repertoar tilpasset en iskald førjulskveld. Det eneste undertegnede etter hvert savna på et smekk fullt bibliotek denne kvelden var fyr på peisen. Og det lar seg vanskelig gjøre. De mangler nemlig peisen.

Annonse

Denne kvelden ble en deilig combo av «Lun lørdag» og «Tussmørk torsdag». Da uten fyr i peisen.

Det ble en alle tiders førjulskonsert med seks dyktige musikere og fine stemmer. Strøkent sveisa sammen av Mats Nedberg ved miksepulten. Om han, som meg, ikke har lest alle bøkene på biblioteket så kan han lyden av rommet.

Med fele, mandolin, gitarer, dobro og kontrabass i tillegg til flerstemt vokal, serverte disse «kulturens arbeidshester» et variert og stemningsmettet repertoar i sin sjangermiks av bluegrass, americana, country og viser. Denne kvelden kom det også noen julelåter.

Helt fra åpningslåta «Walk with me when the sun goes down» var stemningen satt og publikumskontakten etablert. Det siste var vel nesten en selvfølge, men selv om de var på hjemmebane og spilte for «kjente og kjære» så skal den etableres.

Kveldens første gåsehud kom allerede i den tredje låta «Ghost in this house». Det sørga Rannveig Nymoen for innledningsvis i låta før resten av gjengen heiv seg på i nydelig samsang, harmonier og samspill. Nydelig samsang, harmonier og samspill preget også hele kvelden.

Det var lunt, det var varmt, det var vakkert og deilig.

Avdelingen for gåsehud fikk forøvrig besøk flere ganger denne kvelden. Blant annet i låtene «Christmas make me cry», «White Highway», «Summerfly» og «Dancing in the dark».

Kvelden var mitt første møte med Restless og det blir ikke det siste. Et gjenhør eller to med Morten Nymoens gitarer, dobro og mandolin frister. Det samme med Morten Marsteins behandling av kontrabass og trekkspill. For ikke å glemme herremannens sangstemme. Åsa Ringborg er et unikum på fela si og Jon Wold spiller på så mange strenger i musikklivet at der han er i nærheten vet du at det er kvalitet. En kvalitet som da også finnes i de to varme stemmene til Lene Myrvold Velle og Rannveig Nymoen som begge har kvaliteten til å trollbinde.

Jeg storkoste meg disse to timene og det jeg likte minst var pausen.

Men opplegget på «Tussmørk torsdag» er sånn og det visste jeg jo. Jeg ville egentlig høre mer… og det fort… og pausen kunne jeg ikke fylle med noe godt i glasset… jeg hadde bil og var  «supposed to be driving home for christmas».

Så pausen brukte jeg til å tenke at det er litt flaut og ikke ha hørt disse tidligere…

Det var dagens bekjennelse. Neste gang jeg får sjansen skal jeg ikke la den gå fra meg. Det bør heller ikke du hvis du er glad i bluegrass, americana, country og viser.

Anmeldt av Tor Kenneth Talmo

Annonse