Sivilforsvaret tester varslingsanleggene fast i januar og juni hvert år. Signalet sendes i tre serier med ett minutts opphold mellom seriene. Signalet betyr at du skal søke informasjon i for eksempel radio, TV, aviser, på myndighetenes nettsider og i sosiale medier.
Rundt om i landet er det cirka 1.250 anlegg som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Varslingsanleggene kan bli brukt både i fred og krig.
– I fredstid kan varslingsanleggene blant annet brukes ved industriulykker med utslipp av giftige eller farlige stoffer. Mens i krig kan anleggene brukes ved fare for angrep, sier Øistein Knudsen Jr., som er sjef for Sivilforsvaret.
Sivilforsvaret tester varslingsanleggene for å sjekke om de virker, og de reparerer de som ikke fungerer.
– Varslingsanleggene er stort sett plassert i byer og tettsteder og signalene kan høres av litt over halvparten av befolkningen, sier Knudsen Jr.
Sivilforsvaret er underlagt DSB og har ansvaret for å etablere, vedlikeholde og drifte varslingsanleggene. Politiet har ansvaret for å utløse varsling i fredstid.
Nødvarsel på mobil
DSB og Sivilforsvaret har sammen med politiet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og mobiloperatørene nylig levert en løsning for mobilbasert befolkningsvarsling.
Denne gjennomgår nå tekniske tester i utvalgte områder. I tiden fremover skal det gjennomføres en rekke informasjonsaktiviteter knyttet til dette nye mobilbaserte varslingssystemet, slik at befolkningen blir kjent med hva dette er og hvordan det skal brukes.
Befolkningsvarsling på mobil vil derfor ikke bli testet på varslingsprøven 11. januar.
FLERE SAKER
Black Week: Fire av 10 har funnet bilen bulket på parkeringsplass
Vil ha bedre forutsigbarhet for HV-soldatene
Nye krav: Nå skal vi kildesortere mer på jobben