Nei, en felles barneskole i Hokksund er ikke den eneste reelle løsningen

Annonse

Det er riktig at plassmangelen på dagens barneskole er prekær, og at dette er på et nivå hvor det nå gjør arbeidsforholdene krevende for både elever og lærere. Det tror jeg alle politikere i kommunen tar på største alvor. Men fra et teknisk perspektiv har både Kommunedirektøren selv informert, og eiendomsforetaket til kommunen (ØEKE) dokumentert, at bygget slettes ikke er i dårligere teknisk stand enn mange av våre andre kommunale bygg, snarere tvert imot.

Bygningsmassen på Lerberg ble omfattende rehabilitert og bygget ut i 1994 i henhold til datidens standard, mer nylig enn mange av våre andre formålsbygg, inkludert flere av skolene. Vedlikeholdsetterslepet for eksisterende Hokksund barneskole ble i 2020 estimert til å være 21 millioner kroner av en uavhengig takstmann engasjert av ØEKE selv. Det er rundt fem prosent av budsjettrammen på 440 millioner det nå legges opp til for en ny barneskole på Loesmoen. 35 millioner av denne summen skal gå til trafikksikkerhetstiltak som direkte utløses av at den etableres på en ny lokasjon.

Annonse

Så er det riktig at bygget har forfalt de seneste årene, ironisk nok fordi det har blitt etablert usikkerhet om hvorvidt bygget skal benyttes videre eller rives og eller selges. Å hevde at det ikke er gitt at en nedleggelse av skolen vil ende med at bygget rives, er i beste fall naivt.

«Mulighetsstudien» fra ØEKE, som av en eller annen grunn ble en salgsrapport, viser med all tydelighet at ved et salg for boligformål, vil rivning gi størst økonomisk utbytte både for utbygger og kommune. For øvrig minner Arbeiderpartiets resonnement påfallende om det Grønn Byggallianse advarte mot i en artikkel som er under én uke gammel. Grønn Byggallianse er en sammenslutning av over 400 medlemmer i både privat og offentlig sektor som jobber for å øke miljø- og bærekraftsperspektivet i byggeprosjekter. Kan det være verdt å lytte til dem?

Samtidig har ØEKE på en forbilledlig måte etablert en systematikk og kvalitet i rehabiliteringen av formålsbyggene våre med tanke på blant annet universell utforming, inneklima og energibruk. Men i dette arbeidet har dessverre Hokksund barneskole i stor grad blitt holdt utenfor, igjen på grunn av usikkerheten rundt bygningsmassens framtid.

Når det gjelder samspill med idretten, er det altså idretten selv som har tatt opp bekymringen rundt framtiden til området på Lerberg, og for så vidt rundt parkeringssituasjonen på Loesmoen ved bygging av en evt. storskole der. Så må jo Arbeiderpartiet «se dette» slik de vil. Og ja, idretten trenger en ekstra hallflate, og det har derfor blitt presentert helt konkrete planer for en slik hall på Lerberg fra idrettens side til kommunens administrasjon, uten at disse på noe tidspunkt har blitt fremmet til politisk behandling, i hvert fall ikke i denne perioden.

Det er underlig å se hvordan AP på den ene siden prater om behovet for en framtidsrettet løsning, samtidig som at problematikken rundt samtidig drift og rehabilitering innenfor et tidsperspektiv på 1-2 år tillegges så betydelig vekt. Dette er en problematikk som er relevant, men som løses hver eneste dag av kommuner og entreprenører både for skoler og andre kommunale bygg.

Skal vi følge resonnementet til AP her, blir fort den eneste løsningen å sanere eksisterende bygg for å bygge nytt hver gang det er behov for oppgraderinger – noe som vel neppe vil være bærekraftig verken fra et økonomisk- eller et miljøperspektiv?

Det er riktig at små skoler som oftest er dyrere å drifte enn mellomstore og store skoler. Men her det jo da nettopp snakk om å etablere to mellomstore skoler, ikke to små. Både kommunens egne tall, som jeg legger ved for referanse, og en generell utredning gjort av Agenda Kaupang, viser at kostnadene per elev er høyere for skoler og kommuner med færre enn 200 elever per skole, men utflatende ved elevtall over dette.

Våre egne mellomstore barneskoler – Røren, Vestfossen barneskole og Ormåsen – er i høyeste grad sammenliknbare med Hokksund barneskole når det gjelder driftskostnader per elev.

Jeg skal si meg enig med Haugen og Arbeiderpartiet i to ting: En skoles hovedoppgave er fortsatt å være skole, og å bidra til læring. Og at det stemmer at det ikke er forskning som støtter at skolestørrelse er en signifikant variabel for elevers trivsel.

Men Venstres konklusjon fra dette er motsatt: Når det da finnes så mange andre gode argumenter for å ha to skoler med tanke på miljø, klima, trafikk, idrett, nærmiljø og potensiale for videre vekst – hvorfor vil vi ikke da omfavne dette? Økonomi for en kommune kan ikke bare handle om bedriftsøkonomi – det må også handle om samfunnsøkonomi.

Ja, alle vil ha progresjon i dette arbeidet, og ja, kapasitetsutfordringene burde ideelt sett vært løst for lenge siden. Men viktigere enn å få en raskest mulig løsning i Venstres øyne, er faktisk å få en løsning som står seg i mange tiår framover.

Da kommer Hokksund og Øvre Eiker til å være flere innbyggere enn vi er i dag, men vi må ha vesentlig lavere utslipp gjennom omfattende gjenbruk av materialer, arealer og ressurser. Vi må ha redusert behov for biltransport, og barn og unge som er minst like aktive som i dag, samtidig som de er en del av robuste læringsmiljøer på skoler som er store nok.

Alt dette kan vi oppnå gjennom en løsning med to skoler, og det trenger ikke en gang å ta mer tid. Det begynner med å vedta at barneskolen på Loesmoen skal være mellomstor med kapasitet på 350 elever fordelt på 14 klasser.

Samtidig som arbeidet med å ta vare på og utvikle den skolen og nærområdet vi har på Lerberg settes i gang umiddelbart, istedenfor å la dagens barn og voksne på skolen betale prisen for noe «stort og flott» som kommer en gang i framtiden. Denne løsningen vil være både ansvarlig, framtidsrettet og høyst realistisk.

Les også: Grønn Byggallianse.

Andreas Lange Størdal
Kommunestyrerepresentant for
Øvre Eiker Venstre

Annonse