21. november 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Matrosene Camilla Sundbakk og Helene Gabrielsen i Redningsselskapet viser hvordan du tar hjertekompresjoner.

Er du klar for å redde noen fra drukningsdøden?

Annenhver nordmann sier de er sikre på hvordan de skal utføre hjerte- og lungeredning, men flere er mer usikre på om de ville klart å gi livreddende førstehjelp i kombinasjon med å redde noen opp av vannet ved drukningsulykker. Det kommer fram i en undersøkelse Norstat har utført for Gjensidigestiftelsen.
Annonse

Tall fra Redningsselskapet viser at 37 personer druknet første halvår i år, mot 32 i fjor. Av disse var åtte mellom 15 og 25 år. Det er like mange som i hele fjor i denne aldersgruppen. Med sommerferien godt i gang eksploderer nå nordmenns bruk av båt og ferdsel ved og på vannet.

En ny landsrepresentativ undersøkelse med 1.050 respondenter utført av Norstat på vegne av Gjensidigestiftelsen viser at færre enn halvparten sier seg i stand til å både berge noen opp av vannet og deretter yte hjerte- og lungeredning (HLR) på riktig måte:

Annonse

• 55 prosent er i stor grad sikre på at de vil klare å gi hjerte- og lungeredning (HLR) riktig.

• Men, bare 41 prosent sier det samme hvis de først må berge en person opp av vannet og så gi HLR.

• Hver tredje svarer at de i liten eller meget liten grad føler seg trygge, mot hver femte når det kun er snakk om hjerte- og lungeredning generelt.

• Flere menn enn kvinner er sikre på at de ville evnet å redde noen fra sjøen (46 % vs 38 %).

• Respondenter i Nord-Norge er minst sikre på at de ville klart å berge og gi HLR hvis personen befinner seg i sjø (33 %). Motsatt: respondenter i Oslo og på Østlandet er mest sikre på dette (48 %).

• De fra 60 år er mest usikre (39 %), mens de mellom 40-49 år er mest sikre på at de ville klart redde og deretter gi HLR korrekt på noen som befinner seg i sjøen (47 %).

– Tallene viser at mange har et realistisk forhold til egen evne til å gi livreddende førstehjelp, spesielt når det er knyttet til krevende situasjoner som drukningsulykker. Nettopp derfor er det viktig å vite hva du kan gjøre for å berge liv, sier Lars Erik Mørk i Gjensidigestiftelsen.

Han får støtte av Redningsselskapet som jobber aktivt med å spre kunnskap for å gjøre flere av oss til livreddere.

– Det er mange som blir reddet hvert år fordi folk tør å gripe inn, men jeg skjønner usikkerheten mange føler på i slike situasjoner. Til dem vil jeg si at det er bedre å prøve enn å ikke gjøre noe, sier Tanja Krangnes, fagsjef drukningsforebygging i Redningsselskapet.

Hun forteller at både ansatte og frivillige hver dag jobber for å minimere antallet skader og omkomne på sjøen.

– Men verken vi eller nødetatene er de første fremme ved en hendelse. Derfor er det så viktig at flest mulig nå i sommer lærer seg livreddende førstehjelp og vet hva de skal gjøre når det står om sekunder, sier Krangnes.

Bli livredder ved å ta gratis, mobilbasert kurs
For å styrke beredskapen og forhåpentligvis redusere antallet druknede i sommer, oppfordres alle til å ta et gratis, mobilbasert hjerte- og lungeredningskurs som heter «HLR 123». Det er godkjent av landets fremste eksperter innen akuttmedisin, og er tilpasset hele befolkningen.

Det byr både på viktig informasjon og praktiske øvelser i livreddende førstehjelp. Kurset som er laget av Laerdal Medical i samarbeid med Gjensidigestiftelsen kan lastes enkelt ned fra Norges offentlige nettsted for førstehjelp 113.no.

Huskeliste ved livredning i vann:
• Ring alltid 113 – husk at operatøren gir deg god veiledning.

• Rop om hjelp for å få bistand hvis det er andre i nærheten.

• Ta alltid vare på din egen sikkerhet. Kan du redde personen fra land ved å rekke ut noe (f.eks. en åre) eller kaste ut en livbøye?

• Svøm kun ut om du er trent i livredning. Ta med noe som flyter (for eks. en livbøye) til å ha mellom deg og personen i vannet. En som drukner har panikk, og kan dra deg under.

• Ved hjertestans starter du med 5 innblåsinger før du tar 30 kompresjoner, for deretter å fortsette med to innblåsinger mellom kompresjonene.

• Er det fare for nedkjøling (hypotermi) hold personen liggende, og legg gjerne noe isolerende under og rundt (jakke/teppe/håndkle).

(Kilde RS)

Båtfører Espen Iversen, bestmann Steinar Sørem, fagsjef Tanja Krangnes, matros Camilla Sundbakk og matros Helene Gabrielsen ombord på RS 170 «Prinsesse Ragnhild», ett av mange fartøy som sørger for trygghet på sjøen.
Del:
Annonse