Fastlegeordningen er selve grunnmuren i landets helsevesen. Fastlegene tar hånd om over 80 prosent av helseutfordringene til en kostnad som tilsvarer 10 prosent av helsebudsjettene. Vi vet at det å ha en fastlege over tid reduserer både sykelighet og dødelighet. Ordningen er således billig og bra.
Fastlegene er de siste 12 årene blitt pålagt en mengde nye oppgaver og arbeidspresset har blitt så stort at svært få unge leger ønsker å bli fastleger. Rundt 200.000 nordmenn mangler fastlege. Selv på det sentrale Østlandet, inkludert Øvre Eiker, har det vært vanskelig å rekruttere nye fastleger.
Etter forslag fra Høyre har kommunestyret vedtatt nye tiltak av økonomisk art, noe som førte til at et par stillinger fikk nye fastleger, men fortsatt er det slik at ikke alle innbyggere i kommunen har tilgang på fastlege, en rettighet de faktisk har, og det er umulig å skifte fastlege, der det måtte være behov for det.
Høyre har derfor foreslått og fått vedtatt at administrasjonen i kommunen skal utrede de økonomiske konsekvenser av å opprette nye fastlegehjemler, samtidig som det innføres nye stimuleringstiltak i form av full Tromsømodell.
Tromsø har utviklet en godt fungerende modell med økonomiske stimuleringstiltak slik at pasientlistene kan gjøres kortere og derved redusere arbeidsmengden. Dette har løst fastlegekrisen i Tromsø og i andre kommuner som har innført ordningen.
Dette vil koste noe, men det er nødvendig å sikre innbyggerne helsehjelp og vil være billigere enn å gå inn på rådyre vikarordninger.
Vi blir stadig flere eldre i landet, og selv om vi er friskere og når høyere alder, vil selv økningen i antall, føre til at flere får helseproblemer og får behov for kommunale tjenester. De fleste vil bo hjemme så lenge som mulig med hjemmehjelp og hjemmesykepleie, men det går en grense her som medfører utrygghet og uverdighet hvis grensen overskrides. Terskelen for å få en sykehjemsplass eller plass i bemannet bolig, er for høy.
Vi ser frem til å få realisert omtankeboliger på Eikerløkka. Omtankeboliger skal være et sted å bo når egen bolig ikke lenger er hensiktsmessig og før vi har behov for bolig med heldøgns omsorg. Boligene skal være for eldre med redusert funksjonsnivå eller utrygghet grunnet alder, sykdom eller ensomhet.
Antall sykehjemsplasser må økes. Det er et faktum at de fleste med behov for sykehjemsplass lider av demens. Det bør derfor utredes og planlegges etablering av en demenslandsby, et tiltak de har god erfaring med både i Oslo og Bærum.
Vi etablerer da flere små boenheter eller bokollektiv, i felles bygningskompleks, tilpasset personer med ulike livsstiler og preferanser. Dette gir beboerne en opplevelse av gjenkjennelse og trygghet. Området er lukket og beboerne kan bevege seg fritt rundt på området. Beboerne skal ha et normalt liv med så mye autonomi som mulig.
Botilbudet blir et hjem og langt mindre institusjon enn en vanlig sykehjemsavdeling. Ulike tilbud kan knyttes til boligene, som bar, restaurant, kiosk, frisør, forpleier, urtehage, kultursal osv.
Når vi snart skal etablere flere sykehjemsplasser i Øvre Eiker bør vi vurdere om ikke dette bør gjøres i form av demenslandsby.
Hans Kristian Sveaas,
3. kandidat for Øvre Eiker Høyre ved kommunevalget 2023
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Cathrin Janøy topper MDG-lista for Buskerud
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen