21. november 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Norske renseanlegg plukker opp det utroligste som har havnet i do. Det koster oss alle dyrt å få rensket ut. (Fotomontasje: NITO)

NITO: – Vi kaster de utroligste ting i do

Kommuneingeniøren advarer: Julepynt og ribbefett i do kan bli dyrt. Her er 24 eksempler på ting ingeniørene har funnet i kloakken.
Annonse

Julematsesongen er i gang, og med den kommer fettet i dass som tetter rørene. Men fett er ikke det rareste som har dukket opp i filtrene på renseanleggene.

– Det er lett å le av pratet om hva som skal i do og hva som ikke skal dit, men det er faktisk ramme alvor. Det er bare bæsj, tiss og dopapir som skal i toalettet. Så enkelt er det. Alt annet skal håndteres som avfall, sier Kjetil Lein, kommuneingeniør og visepresident i NITO.

Annonse

Dette er særlig viktig å huske på nå i julestria. Fett, matrester, våtservietter og mye annet som kastes i toalettene gjør at vi får endra større utfordringer med avløpssystemet enn det som kommer som følge av vanlig bruk og slitasje.

Eksempler på ting som er funnet i norske kloakksystemer:
• Vaskekluter
• Vaskemopper
• Engangshansker
• Munnbind (økende trend i koronatiden)
• Klær, (t-skjorter, truser, BH, slips mm. Men også store gjenstander som jakker er funnet)
• Kondomer
• Leketøy for både barn og voksne
• Fjernkontroller
• Kniver
• Verktøy
• Golfballer
• Bankkort
• Førerkort
• Gifteringer
• Smykker
• Klokker
• Gebiss
• Levende fisk
• Brennbar væske
• Narkotika
• Toalettartikler av alle slag (våtservietter, tamponger, bind, bomullspinner og pads,)
• Linseetuier
• Sneiper og snusbleier
• Juletrepynt

Lein forteller at alt dette blir propper i avløpssystemet. I jula er dette en spesielt aktuell problemstilling fordi vi spiser mye mer fet mat enn ellers i året.

– Ribbefettet som blir til overs skal i restavfallet. Det er lett å forstå når vi ser hvordan fettet tykner når det blir avkjølt. Du har ikke lyst til at det fettet skal danne propper i avløpet ditt, sier Lein.

Store kostnader
Hvermannsens uvørenhet påfører kommunene store ekstrautgifter, og regninga havner til syvende og sist hos innbyggerne. Lein minner om at vi alle er tjent med å følge rådene.

– Det totale vedlikeholdsetterslepet er enormt rundt om i landet, og kommunene trenger hver krone til vanlig vedlikehold og investering i nye rør, renseanlegg osv. Som ingeniør i kommunen blir jeg oppgitt over at det er så vanskelig å få folk til å fange opp det enkle budskapet om hva som skal og ikke skal i toalettet, sier han.

Til tross for mye oppmerksomhet rundt dette er det fortsatt mange av oss som bruker doen som en vanlig avfallsbøtte.

Tette rør hjemme kan også gi en umiddelbar kostnad
– Rørleggervakta på utrykning på julaften er ikke billig. Ribbefett og annet flytende fett bør helles i en melkekartong og kastes. Du kan også la det stivne, det er lettere å kvitte seg med kaldt fett enn flytende, varmt fett, sier Lein.

Dovettregler
1. Ikke bruk do som søplebøtte
2. Fett og matavfall skal ikke i avløpet
3. Det er bare er tiss, bæsj og dopapir som skal i do

Kjetil Lein i NITO ber alle tenke seg godt om før de kaster ting i do slik at vann- og avløpsregningen ikke blir dyrere enn strengt tatt nødvendig.

Del:
Annonse