Mye kan sies om både Viken-sammenslåingen og -oppsplittingen, men etterpåklokskap har liten verdi i denne sammenhengen. Det eneste som hjelper nå er friske midler som sikrer at trafikken i Buskerud ikke blir ytterligere forstoppet.
I erkjennelsen av at Buskerud fylkeskommune ikke har penger, så er Stortinget vår eneste mulighet. De må ved første mulighet – i Revidert Nasjonalbudsjett, som vedtas 21. juni – kompensere Buskerud slik at disse buss-kuttene kan stoppes.
Det krever naturligvis at Regjeringen og deres foretrukne budsjettpartner SV er med på laget og prioriterer dette høyt i sine forhandlinger om budsjettet. Vi blir dessverre usikre på dette etter å ha lest det nylige leserinnlegget til tre av SVs sentrale representanter, hvor det kan virke som SV mener at en byvekstavtale skal løse alle problemene alene.
Vi har stor respekt for SVs miljøengasjement og oftest er vi enige i grønne saker, men her er vi redde for at SV styrer debatten på ville veier.
De økonomiske problemene til Buskerud dreier seg ikke utelukkende om kollektiv. Kuttene blir vel så dramatiske på skole, næring og kultur. Og det kan vanskelig forklares med en manglende byvekstavtale. Selv med en byvekstavtale måtte fylkeskommunen kuttet i budsjettene sine.
I dag mottar kommunene i Buskerudby-samarbeidet «belønningsmidler» – en slags byvekstavtale «light». Disse gir Drammen 73 millioner årlig i 2024 og 2025 til «forbedring av kollektivtilbudet». I tillegg får vi 33,3 millioner til andre formål.
Etter vedtaket til Buskerud fylkeskommune 9. april blir det nå kuttet 45 millioner årlig i kollektivtilbudet. Litt forenklet blir det dermed bare igjen 28 millioner igjen av belønningsmidlene å bruke på det det var ment til – nemlig forbedring av kollektivtilbudet.
Og kuttene må kanskje bli enda større i påfølgende år.
Men i det lokale forhandlingsgrunnlaget til Buskerudbyen – altså det vi har gått til staten med og bedt om å forhandle om – så legger vi opp til at belønningsmidlene skal fortsette omtrent på dagens nivå. Bruttotallet er gjennomsnittlig 88 millioner årlig. Altså bare en forsterkning på 15 millioner fra dagens belønningsmidler.
Den som er god i hoderegning har nå allerede funnet ut at selv med innføring av denne byvekstavtalen så vil kollektivtilbudet bli underfinansiert med over 30 millioner kontra hva det var før kuttene 9. april.
Altså: Ny byvekstavtale alene, uten kompensasjon av Buskeruds kutt over statsbudsjettet, vil kanskje gi oss et 30 millioner kroner dårligere tilbud enn i dag. Smak litt på den.
De virkelig store gulrøttene i byvekstavtalen ligger i investeringsmidler – altså store statlige midler til bygging av infrastruktur for kollektiv, gange og sykkel. De er det absolutt verdt å kjempe hardt for. Men selve kollektivtilbudet – antallet busser på veien til og fra der folk bor – vil lide kraftig dersom ikke Buskerud fylkeskommune får tilført midler fra staten.
Nullvekstmålet er krevende å oppnå allerede. Med disse kuttene er det naivt å tro at vi kommer til å nå nullvekstmålet. Folk som mister busstilbudet vil nå bli tvunget til å velge bilen. Og når vi ikke når nullvekstmålet, så blir det heller ingen byvekstavtale.
Eller belønningsmidler, for den saks skyld: For Buskerudbyen går snart inn i sitt siste år av denne avtalen med belønningsmidler, og prognoser for 2024 viser at det dessverre kan bli en netto økning av biltrafikken. Dersom Buskerudbyen går inn i avtaleforhandlinger for en ny periode med brudd i nullvekstmålet som siste måloppnåelse, så står vi rett og slett i fare for å miste også disse midlene.
Så nå må alle partiene med på laget inn i forhandlingene om RNB og legge maksimalt press på å få kompensert kuttene til kollektivtilbudet i Buskerud.
Så kan vi stå sammen om byvekstavtale etter at dette er i orden.
Herman Ekle Lund, Rune Fortun, Anders Wengen og Tove Hofstad
Venstre i Buskerud og Drammen
FLERE SAKER
Tre på topp: Trond, Sandra og Kristin på Høyre-listen
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Cathrin Janøy topper MDG-lista for Buskerud