Krevende utgangspunkt for Buskerud

Annonse

I stedet må Buskerud fylkeskommune kutte i tjenester. Vi må spare 250 millioner kroner, når vi i stedet burde satse 250 millioner kroner. Situasjonen er ganske dramatisk.

Buskerud er i år tilbake som eget fylke. Det skulle jo bli så bra. Det er nå vi skulle satse og gjøre Buskerud til et enda bedre sted å bo, både for oss selv, for våre barn og for våre barnebarn. I stedet har de siste månedene vært preget av oppslag i avisene om innsparinger og kutt i tjenestetilbud.

Annonse

Hva har skjedd?
Det er sikkert mange som lurer på hvordan vi har havnet i dette uføret, og hvorfor i all verden vi folkevalgte i Buskerud må gjøre så dramatiske kutt. Jeg skal forsøke å forklare. Vi har ikke nok penger i fylket. Vi mangler 250 millioner kroner, økende til 300 millioner kroner mot slutten av økonomiplanperioden.

Dette tilpasningsgrepet betyr om lag syv prosent av Buskeruds fylkeskommunes frie midler og er nødvendig for å få en bærekraftig økonomi. Vi kan ikke bruke mer penger enn vi har.

Forklaringen på disse økonomiske rammebetingelsene er et for høyt aktivitetsnivå fremmet som budsjettforslag fra Viken fylkeskommune. Fylkesrådets budsjettforslag var i balanse, men dette var en balanse oppnådd ved bruk av engangsmidler og uten avsetninger til et lite bufferoverskudd.

En slik bruk av engangsmidler til balansering av budsjettet er kortsiktig. I tillegg fikk vi i Buskerud et økonomisk nedtrekk på 78 mill. kroner i statsbudsjettet, i forhold til tidligere beregninger i kommuneproposisjonen.

Lave inntekter fra staten
I den nye inntektsmodellen fra staten får vi i Buskerud 14.240 kroner per innbygger. Disse pengene skal fordeles på tjenester til alle de 270.000 innbyggerne. I gjennomsnitt får norske fylker 16.530 kroner per innbygger. Vår andel tilsvarer altså 86 prosent av snitt. Vi skal løse de samme oppgavene, med samme kvalitet på tjenestetilbudet, 14 prosent rimeligere enn snittet for fylkene.

Hadde vi fått det snittet fylkene får, ville dette utgjort 620 millioner kroner mer i året enn vi har nå. Det ville gitt helt andre muligheter til å satse.

Fylkeskommunen får sine midler gjennom statsbudsjettet, som legges frem av Regjeringen til Stortinget hver høst. Stortinget bestemmer rammen og de har bestemt fordelingsnøkkelen. De siste årene har vi i Buskerud vært sammen med Østfold og Akershus i Viken.

Her hadde vi en høyere bruk av penger på tjenestene. Det er blant annet fordi Viken også hadde andre egne inntekter, for eksempel fra kraft. I Buskerud har vi ikke lenger andre inntekter enn det vi får fra staten. Før eide vi aksjer i energiselskapet Vardar som ga gode inntekter, men dette ga fylkestinget i gamle Buskerud bort til kommunene da vi ble slått sammen i Viken. En lite klok beslutning siden det ikke var noen reverseringsklausul, som Østfold utstyrte seg med.

Hvis en fylkeskommune eller kommune ikke greier å drive i økonomisk balanse, settes den under statlig administrasjon. Kommuneloven stiller krav om at det legges frem et positivt driftsresultat. Dersom dette kravet ikke innfris, kommer vi på det som kalles Robek-listen. Da vil Buskerud fylkeskommune bli underlagt statlig økonomisk kontroll. Det er ikke et godt sted å være hvis vi selv vil bestemme i eget fylke.

Hva gjør vi med dette?
Nå gjør vi to viktige ting. Det ene er å sikre at vi har kontroll på den krevende økonomiske situasjonen på kort sikt. På den måten får vi også et større handlingsrom på lengre sikt. Det er startet en økonomisk omstillingsprosess for å redusere kostnadene. Det vil bli kutt i alle våre ansvarsområder.

Vi jobber også med å få mer penger fra staten, både i revidert nasjonalbudsjett før sommeren og i statsbudsjettet til høsten. Jeg opplever at det er et tverrpolitisk og stort engasjement blant alle folkevalgte i Buskerud for å få den oppmerksomheten vi trenger.

Sammen med flere av gruppelederne i fylkestinget har jeg skrevet et brev til kommunal- og distriktsminister Erling Sande der jeg informerte om den økonomiske situasjonen. Vi har invitert statsråden på besøk, og jeg håper han vil prioritere dette.

Vi folkevalgte i fylkestinget må vedta endringer som får store konsekvenser for mange, men vi har ikke annet valg enn å stå i disse kuttene. Buskerud skal være et godt sted å bo, stifte familie og jobbe også i fremtiden. Da kan vi ikke bruke penger vi ikke har. Vi må ta kortsiktige svært krevende beslutninger som ingen ønsker, for å skape langsiktige muligheter. Kun på den måten kan vi sikre et handlingsrom som gir lys i enden av tunnelen.

Tore Opdal Hansen
Fylkesordfører

Annonse