Det gror svært godt i den norske rockeverden

Annonse

Jeg har egentlig gått å venta på albumet helt fra skolestart i august. Det sjuende i rekken av «Ungt Blod». Og kanskje det mest iørefallende så langt. I hvert fall for den delen av oss som ikke lever helt og fullt i svartmetallens verden.

Albumet siste årets elever leverer sparker og slår i alle rockens varianter og avskygninger. Musikken har stor variasjon i sjanger og snor seg innom alle kroker fra rock via doom og death til deilig skranglete svartmetall. Det sparker og det slår. Faktisk sånn at jeg kunne ønska meg mer hår. Da kunne jeg slått det ut å headbanga.

Annonse

For min egen del må jeg si at det er deilig at arven etter Wannskækk, Jokke, Raga Rockers og tidlig DUM DUM lever i beste velgående. Og kanskje vel så det. Det leverer Havsalt og Ormhav solide og kraftfulle bevis på. Det er faktisk sånn at denne anmelder blir 40 år yngre av å høre. Deilig er det. Og de leverer tekster helt på høyde.

Vegard Eggum er «sjefen» på linja og roses opp i skyene av elevene.

Ungt Blod #7 har rett og slett blitt et knallalbum som inneholder hele 27 originale spor. Det er nesten så en kan si at det er et dobbeltalbum eller trippelalbum.

Det vil føre alt for langt av sted å gå inn på alle låtene her. Men noen vil jeg nevne. Blir på en måte litt feil det også for alle låtene oser av musikalsk kreativitet, fantastisk låtskrivertalent, ungdommelig spilleglede og musikalsk kvalitet. Det er så mye talent ute og går her blant låtskrivere, tekstforfattere, musikere og produksjon at det nesten går utover min fatteevne å få til dette på trekvart år.

De jeg da nevner tar naturlig nok utgangspunkt i egne musikkpreferanser og da kan vi like gjerne begynne med de to første spora på albumet. De er levert av Seven Princes of Hell og setter en helt herlig og ellevill start på albumet. Den første låta «Feeding Voide» er komponert av Skrymir Skogheim og Andreas Medrud Lillefuhr Borgersen. Teksten står Tom-Andre Bundli for. Låta Highly Cosmic (When nuns sleep) står Skrymir bak.

Standarden settes. Dette er talent og det er kvalitet. Og det er tøft. Knalltøft. Det er formelig så en hører nye norske musikere trer fram i lyset mens nonnene sover. Ryktene sier at det kan komme et album neste år.

Videre vil jeg trekke fram Havsalt som har en fantastisk frontmann og tekstforfatter i Torgrim Gravem. Bandet har tre låter på albumet, Slusk, Fuglan og Tungtvann, og de har siden skolen sluttet i mai vært fire uker i traktene rundt Bodø for å spille inn sitt debutalbum. Vi får se hva som skjer her.

Det koster å være kar og det kan vel tenkes at det blir flere singelslipp før et eventuelt album ser dagens lys. Men det de leverer på Ungt Blod #7 er fullt på høyde med det beste i norsk rock de siste femti åra. Det låter kuler og krutt. Ferdig snakka herfra.

Og på låta Slusk har de fått med seg «legenden» Eivind Staxrud på gitar. Kanskje ikke så rart at denne gjengen minner meg om storhetstida til norsk rock.

Jeg venter i spenning på hva denne gjengen gjør framover. Om de kliner til med et helt album eller om det kommer singler med jevne mellomrom. Jeg venter uansett på noe godt. Det er jeg sikker på.

Jeg vil også trekke fram bandprosjektene Generated Hysteria og Söireë. Bendik Brusevold bør også nevnes spesielt da han tar med seg trombone inn i denne musikalske verdenen. Og det låter beint fram kult.

Sjekk ut albumet. Dette er deler av norsk rock sin framtid. Flere av musikerne her kommer til å markere seg etter hvert. Sann mine ord.

Uansett hvilken sjanger i rocken du hører til, så finner du noe her. Noe skikkelig bra.

Ungt Blod #7 er mikset og produsert av «sjefen» på linja, Vegard Eggum, og en av årets elever, Andreas M.L. Borgersen. Mastringa er gjort av en tidligere elev ved Rock/Metallinja Alexander Winther.

Anmeldt av Tor Kenneth Talmo

Annonse