En gjennomførbar avfallspolitikk som understøtter sirkulær økonomi, er et samfunnsansvar som ligger hos politikerne. Stortinget har satt mål for utviklingen, men mål og virkemidler henger ikke sammen. Dermed er det innbyggerne som må ta regningen gjennom høyere gebyrer. Det har ført til protester i både media og kommunestyresaler.
Mange tenker at avfall har en verdi, for det er vel hele poenget med kildesortering? Dessverre er avfallets økonomiske verdi mer en visjon enn en realitet. Det finnes unntak, og metall er et godt eksempel. Målet er imidlertid at alle avfallsressurser skal gjenbrukes i evige kretsløp – i en sirkulær økonomi. Da får avfallet verdi, og miljøet spares for inngrep og uttak av naturressurser.
Kommunale avfallsselskaper utfører en lovpålagt oppgave med håndtering av avfall fra husholdningene. De samler inn og sørger for videre behandling av avfallet, enten i egne eller andres anlegg. Dette har en kostnad, og den må du og jeg betale gjennom avfallsgebyret.
Det er mange regler som får direkte økonomiske konsekvenser for avfallsgebyret. For eksempel splitter forurensningsloven opp ansvaret for like typer avfall fra husholdninger og næringsliv, noe som er svært ineffektivt. Et annet eksempel er særnorske krav der spesielle utsorteringsmål bare skal gjelde for husholdningene, og ikke for næringslivet.
Kommuner får ikke investeringsstøtte til å bygge anlegg for å oppfylle utsorteringskravene. Kun kommersielle aktører kan få slik støtte, men de er ikke interessert i ulønnsomme investeringer.
Vi har også fått en forbrenningsavgift som angivelig skal øke utsortering ved å gjøre forbrenning dyrere. Men i stedet for at avgiften legges på produsentene som lager dårlige produkter, legges avgiften på kommunene. Samtidig nektes kommunale avfallsselskaper å tilrettelegge for ombruk med egne penger, og de får heller ikke redusere avfallsgebyret med inntekter fra bruktsalg.
I tillegg kommer et dårlig regelverk for produsentansvar, som egentlig skal sørge for at produsenter betaler for håndtering av produkter også når de blir avfall. Dette fungerer dårlig, og for plastemballasje betaler produsentene under 10 prosent av hva de skal. Og siden vi ikke har et godt nok marked for utsortert avfall, vil det også gi økt forbrenning og lagring, som igjen gir kostnader som ender på et raskt økende avfallsgebyr.
Den dårlige avfallspolitikken medfører ineffektiv avfallshåndtering og lite gjenvinning. Ressurser som skulle blitt brukt i nye produkter, ender i stedet sine dager på lagring eller til forbrenning. Dermed blir gode forsetter om sirkulær økonomi til tungvinte prosesser som ikke gjør annet enn å sørge for høyere avfallsgebyrer.
En bedre avfallspolitikk er nødvendig for å støtte sirkulærøkonomien og redusere gebyrene. Vi oppfordrer innbyggerne til å fortsette sorteringen hjemme og kontakte sine politikere for å kreve endringer. Vi trenger virkemidler som treffer i hele verdikjeden, fra produkt til utsortering og tilbake som ressurs til ny produksjon.
Her kan lokalpolitikere samarbeide om et felles fremstøt gjennom partiene sine, opp mot programkomiteer, stortingspolitikere og regjeringen. Hvis vi ikke klarer å utnytte ressursene bedre enn i dag, forblir vi sårbare. Da vil bruk-og-kast fortsatt være det rådende prinsippet i Norge.
Svein Kamfjord
Samfunnsbedriftene
FLERE SAKER
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?
Fortsatt økonomisk krise i Kommune-Norge