16. september 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Mona Høvring er bosatt i Vestfossen gjennom mange år. I helgen ble hun tildelt Aschehougprisen for 2024. (Foto: Agnete Brun)

Mona Høvring tildelt prestisjetung Aschehougpris

- Vinneren av Aschehougprisen 2024 har aldri skrevet en bok på mer enn 130 sider. Likevel har prismottageren litterært svært vektige verker bak seg, skal vi tro panegyriske* prisjuryer og norske så vel som utenlandske anmeldere. Det skriver juryen i sin begrunnelse for å gi prisen til Mona Høvring fra Vestfossen.
Annonse

Forfatterskapet er preget av en sjelden evne til å formulere fortettede, overraskende setninger som søker eksistensiell innsikt, foruten stor språklig, formmessig og tematisk rikdom, heter det blant annet i Norsk kritikerlags juryuttalelse. Årets Aschehougpris tildeles forfatteren Mona Høvring.

Aschehougprisen deles hvert år ut av Aschehoug forlag. Den ble innstiftet i 1972 til forlagets hundreårsjubileum. Aschehougprisen tildeles norske forfattere som en ærespris uten hensyn til hvilket forlag de er knyttet til.

Annonse

Utdelingen skjer etter bindende innstilling fra arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag. Prisen består av en statuett og et beløp på 100.000 kroner. Statuetten er en miniatyrkopi av Ørnulf Basts skulptur «Evig liv», hvis original står utenfor forlagslokalene på Sehesteds plass i Oslo.

Juryen for Aschehougprisen har i år bestått av Erlend Liisberg, Mari Grydeland, Leif Bull og Maria Olerud, som sammen utgjør arbeidsutvalget for litteraturseksjonen i Norsk kritikerlag.

Juryens begrunnelse:
Vinneren av Aschehougprisen 2024 har aldri skrevet en bok på mer enn 130 sider. Likevel har prismottageren litterært svært vektige verker bak seg, skal vi tro panegyriske* prisjuryer og norske så vel som utenlandske anmeldere.

Forfatterskapet er preget av en sjelden evne til å formulere fortettede, overraskende setninger som søker eksistensiell innsikt, foruten stor språklig, formmessig og tematisk rikdom. Siden debuten i 1998 har denne kombinasjonen av letthet og tyngde vært påtagelig på flere vis. I den tredje av i alt sju diktbøker heter det: «Jeg har blødd fra meg/ ved hjelp av et helt vanlig alfabet».

Strofen er betegnende for poesisamlinga, og kanskje for forfatterskapet sett under ett. Tekstene kjennes som tømt rett fra et breddfullt vell av sakteflytende tungsinn, tapsfølelser og lengsel etter indre fred, men også av brusende lyst, og salighet over å bli møtt med nåde, eller å få øye på det hellige. Samtidig finnes lite ærbødighet overfor disse menneskelivets overveldende kjerneerfaringer, språket er ofte tilsynelatende enkelt, og alltid freidig.

Det vil si, helt hverdagslig er ikke forfatterens ordforråd. Snarere har årets prismottager laget et helt eget språk, et språk som i nye verker bestandig gjenoppfinnes og fornyes, men som aldri er til å ta feil av – enten valget har falt på nynorsk eller bokmål i den aktuelle boka.

Muntlige og organiske tekster, stort sett med radikale bøyninger, kan være ispedd eldre eller fremmede vendinger, latterframkallende ordlek, vitenskapelige eller religiøse uttrykk, dialektal sjargong, slang, eller hele setninger på fremmedspråk.

Dermed er vinneren av Aschehougprisen 2024 en forfatter som bøyer og tøyer på de norske målene, som ganske enkelt utvider forståelsen vår av hvordan man kan anvende «et helt vanlig alfabet».

(Forkortet versjon)

* Panegyrisk betyr sterkt rosende, lovprisende, overdrevet og kritikkløs ros.

Del:
Annonse