24. november 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Det er satt opp en postkasse ved Kolbergsetra hvor du kan finne et kart med informasjon om gruveområdet.

Skarragruvene: Et lite gruvesamfunn i Øvre Eiker

I sommer har Eiker Historielag stått for skilting i området i og rundt Skarragruvene. Det er også satt opp en postkasse på Kolbergsetra hvor du finner mer informasjon om gruvedriften som varte mellom 1769 og 1798 som en del av Kongsberg Sølvverk.
Annonse

Knut Kolberg er en av ildsjelene for å gjøre området mer kjent og han oppfordrer alle som kan til å ta seg en tur på grensen mellom Øvre Eiker og Kongsberg via Jungerveien.

Litt om bakgrunnen til Skarragruvene
Etter de lovende resultatene den første høsten var optimismen stor, og ledelsen i Sølvverket overførte stadig flere arbeidere til det nye området. Størrelsen på arbeidsstokken kunne variere mye fra ett år til et annet – fra rundt 50 mann til bortimot 100.

Annonse

Stadig nye skjerp ble tatt opp, og det ble bygd en ny kjørevei fra Skarragruvene gjennom Lurdalen til Kongsberg. Men de økonomiske resultatene uteble. Et gjennomsnittsår ble det ikke funnet sølv for mer enn rundt 1.000 riksdaler, mens utgiftene var mer enn det femdobbelte. Likevel mistet ikke bergverksledelsen håpet om at driften skulle bli lønnsom, «især naar Gud dertil vil fremdeles give sin Velsignelse».

Først i 1798 ble det foretatt en generalbefaring der gruvefeltets lønnsomhet og framtidsutsikter ble grundig vurdert. Det førte til at driften ble nedlagt.

Det er mye historie rundt Skarragruvene og på informasjonsarket er det merket av viktige årstall i gruvenes historie.

Historien om Soluret og inskripsjonene
Noe av det som Skarragruvene er mest kjent for er kanskje det soluret som er hogget inn i fjellet på den lille kollen mellom Smietjenn og Stigertjenn. Like ved ligger også en annen inskripsjon: «Funden av ECS Kiemp 1770 d 16 Aug».

Kanskje er Soluret like gammelt, men det kan også hende at det ble laget samtidig med den innskriften som står rett under urskiven:

«1783 var her Geheimeraad von Stehmand den 4. Juni». Christian Ludwig vonStehmand var medlem av Kongens råd i København reise i Norge.

Rett ved Soluret ligger også tuftene etter nok et sakkerhus, bygd høsten 1772. Sannsynligvis var det herfra stigeren administrerte gruveområdet – vannet like ved kalles Stigertjenn. Soluret kan dermed ha vært et slags sentrum i det lille gruvesamfunnet. Kanskje var det her bergmennene samlet seg når arbeidsdagen startet for å få instrukser for dagens arbeid, etter at stigeren først hadde holdt en kort andakt, slik skikk og bruk var ved bergverkene.

Mer informasjon og årstall finner du på informasjonsarket i postkassen eller ved å søke på Eiker Arkivs nettsider og andre åpne kilder.

Del:
Annonse