Plastemballasje som kildesorteres blir sendt til sorteringsanlegg hvor fukt og forurensninger som bleier, våt papp og matrester blir sortert ut. Dette utgjør så mye som 25 prosent av total mengde og er ikke plastemballasje, men er tatt med i NTNU-forskernes beregninger.
Deretter går plastemballasjen videre til gjenvinning. Og ja, her er det noe av plastemballasjen som forsvinner. Dette er gjerne plast av ekstra dårlig kvalitet eller plast som består av flere kvaliteter som ikke kan gjenvinnes sammen.
Forskningen gjort på NTNU baserer seg på gjenvinningstall fra 2009 til 2019, altså er deres nyeste tall fem år gamle. Og mye utvikling og forbedring skjer på fem år. Vareprodusenter legger nå stor vekt på å bruke emballasje som lar seg gjenvinne. De velger monomaterialer fremfor emballasje med blandede plastkvaliteter og de reduserer tilsetnings- og fargestoffer som gjør gjenvinning utfordrende. Forbedringene resulterer i at stadig mer emballasje lar seg gjenvinne.
I innslaget på NRK ble det vist sortering av isopor (EPS) på gjenvinningsstasjon i Trondheim. Dette gjør at seer kan tro at innslaget gjelder denne plastkvaliteten. Isopor er imidlertid et rent materiale med høy gjenvinnbarhet. Utelater vi fukt, var det i 2023 kun om lag fem prosent tap i gjenvinningen av isoporemballasje.
Vi har alle en vei å gå for å nå økte krav til gjenvinning. Som første ledd i kjeden må forbruker ikke la seg demotivere, men kildesortere enda mer av emballasjen. Så må produsentene bli enda flinkere til å velge emballasje med god gjenvinnbarhet når dette er mulig, og så skal vi som returselskap gjøre det vi kan for å forbedre oss.
En gladnyhet på tampen: Sammen med Tomra bygger Plastretur nå et nasjonalt finsorteringsanlegg for plastemballasje i Østfold. Anlegget står ferdig på nyåret og dette vil få kapasitet til å bearbeide all norsk plastemballasje. Med dette anlegget vil vi få enda mer god plastemballasje gjenvunnet. Det nytter å kildesortere.
Karl Johan Ingvaldsen
Adm. dir. i Plastretur
FLERE SAKER
Høstferien er viktig selv uten potethøsting
Distrikts-Norge kan ikke ta kostnaden alene – nettleien må utjevnes
Kommunen skyver ansvaret for folkehelse over på idretten