Sykler du hele runden fra for eksempel Mjøndalen via Konnerudkollen, blir det rundt 40 km og en god del høydemetre. Denne turen kan imidlertid kortes inn på mange måter, en mulighet er å sykle via Hagatjern og tråkke vestover langs skogsbilveien mellom Hagatjern og Vestfossen derfra.
Rast ved Hagatjern
Tar du hele turen via Drammen, anbefales nordsiden av elva via Solbergelva, Vinnes, Åssiden, Øren og elvekryssing ved Ypsilon. Deretter gang- og sykkelfeltet oppover Konnerudbakkene, og på toppen følges boliggatene mot Konnerudkollen (412 moh.).
Via Baustrømveien kommer du raskt på en syklebar sti som fører deg til skogsbilveien langs Narverudåsen og Strykenåsen til Hagatjern. Nedenfor skogsbilveien ligger Strykenåsen naturreservat, og det er tydelig skiltet langs veien om dette.
Ved bredden av det vakre Hagatjern kan det passe å ta en rast i solsida. I «ryggen» har du velstelte Ryghsetra, og rundt deg ligger velholdte hytter på begge sider av Hagatjern. Engene på Ryghsetra har for øvrig blitt slått på tradisjonelt vis i hundrevis av år, og i samarbeid med grunneieren fører Naturvernforbundet denne tradisjonen videre.
Grunnlaget for sager og mølledrift
Ved utløpet fra Hagatjern starter Mjøndalsbekken, i sin tid en viktig energikilde. Opprinnelig lå nemlig alle sagene i Mjøndalen ved denne bekken. Stedsnavnet Mjøndalen kommer opprinnelig av «Mylnardalen», altså Mølledalen, så mølledrift har det også vært her.
Etter å ha krysset brua over bekken ved dammen, tar du først til venstre noen få meter langs Hagatjernveien. Snart dukker bomveien over til Vestfossen opp på høyre hånd, men syklister slipper å betale avgift. Pussig nok heter det Sirikjerkeveien i starten, går over til Saasenveien etter grensa til Øvre Eiker og bytter navn igjen til Slettfjellveien mot Sirikjerke. Virker ikke helt logisk, men sånn er det.
Det stiger litt i starten oppover Sirikjerkeveien, men de virkelige stigningene har du fått opp til Konnerudkollen eventuelt opp til Hagatjern fra Mjøndalen. På venstre hånd ser du snart dammuren i det nederste av Grytjerna og rundt en kilometer seinere får du Dammyrtjern på høyre hånd. Nå må du være oppmerksom, for etter en ny kilometer tar du av til høyre fra Saasenveien til en annen skogsbilvei. Ja, det står som skogsbilvei på Norgeskart, men er mer som en traktorvei å regne. Uten demper på tohjulingen får du i hvert fall rista rumpa skikkelig.
Lostua og Røkebergtjern
Like før du svinger nordover i retning Røkebergtjerna, dukker Lostua opp. Et gammelt skogshusvær som ble satt opp på 1920-tallet. Nå er du inne i den såkalte Stenshorneskogen, men både koia og skogen tilhører familien Loe i dag. Du skal ikke tråkke eller trille mange meterne videre før du ser vannflata i det østligste av Røkebergtjerna.
Røkebergtjerna består av de tre delene Gardstjern, Stortjern og Vesletjern og ligger i sin helhet i Øvre Eiker kommune. Her er det idyllisk på solskinnsdager, også i slutten av oktober. Rundt vannet ligger det flere hytter, og helt i vest ligger Røde Korshytta.
Ei hytte som opprinnelig var feriehjem for ansatte på Fredfoss Uldvarefabrik i Vestfossen. Her er det også historie helt tilbake til den første industrireisinga i Vestfossen med Eger Papirmølle i 1801, for det regulerte vannet Røgebergtjerna skaffet nødvendig energi.
Sykkelturen forsetter imidlertid nedover Åletjernsveien, og Åletjern er nok en idyll som kan skimtes på høyre hånd. Du får vind i sveisen ut bakkene videre nedover til Stenshorne og Vinsvoldveien. Herfra kan du velge mellom å ta vestover mot Vestfossen og Hokksund, eller østover mot Mjøndalen og Steinberg. Sistnevnte følger du via Øvre og Nedre Skistadvei.
FLERE SAKER
Spesialenheten har ilagt Sør-Øst politistrikt foretaksstraff
BUDSJETT: Mye blir dyrere – barnehage-familier slipper litt lettere unna
To til sykehus etter frontkollisjon i Vestfossen