O helga natt – for en julekonsert

Annonse

Dette blir nok en litt annerledes konsertanmeldelse. Det ligger litt i sakens natur. Hva Kim og Jan Runar har betydd for demenssaken her til lands de siste årene kan neppe understrekes nok etter NRK-serien Demenskoret.

Jan Runar og familien har blottlagt sitt liv for å fronte saken. Det er så vakkert, det er så sårt, og det koster sikkert – men det bærer frukter. Frukter jeg nøt godt av søndag kveld.

Annonse

200 demenskor er opprettet i etterkant av NRK-serien. Også Øvre Eiker har fått sitt. Dette dreier seg selvfølgelig ikke om musikalsk kvalitet, men om noe langt mer og langt viktigere. Men det er også kvalitet inne i bildet, selvfølgelig. Og det fikk vi bevist til fulle søndag.

Det var invitert til Julekonsert i kultursalen i Hokksund. Det var smekk fullt hus. Å stå foran 400 sambygdinger å si noe er ikke for hver og en. Å stå foran 400 sambygdinger og skulle synge julesangen over alle julesanger er enda litt verre.

Den startet muligens noe nervøst på O helga natt (men prøv sjøl). Å synge O helga natt er ikke for alle. Det endte i magi og at jeg måtte fram med lommetørkledet.

Men det hadde vært framme før. Lommetørkledet altså. Da Jan Runar og Kim sang «En stjerne skinner i natt» blei øya våte og jeg var glad jeg hadde med meg anstand og ei hånd å holde i. Den versjonen kan godt gis ut som singel.

Om vi ikke nå kan bygge et immunforsvar mot «sykdommen». Så kan vi bygge en måte å ta vare på de som rammes. Og de pårørende. Jan Runar, Kim og NRK har startet. Vi andre får kaste oss på. Hva bier i efter, som salige Ibsen sa. Eller var det en annen som sa det. Jeg husker ikke.

Over 100.000 mennesker i Norge har demens, og over 10.000 får nå sykdommen hvert år. Det er ventet at antallet demenssyke vil fordobles de neste tiårene. Dette er en stor utfordring for samfunnet, en større utfordring for pårørende, men den største utfordringen er selvfølgelig hos dem som selv blir rammet.

Vel, søndagens konsert endte i en alvorsprat i heimen her. Hva gjør vi, dersom, hvis, så fremt i fall. Vel jeg har nå en avtale med fruen om at dersom, hvis, så fremt i fall, så skal jeg få møte opp i et demenskor.

Økt åpenhet og forståelse er viktig. Demens er en sykdom. Det er noe du har, og ikke noe du er. Kunnskap om sykdommen gjør det kanskje også litt lettere å leve med den. Demens er en sykdom som kan ramme hvem som helst av oss, eller noen som står oss nær. Det gjør det samtidig til en sykdom som angår oss alle. Det handler om å bry seg.

Men så litt konsert igjen.
Det hele startet med Øvre Eiker Veterankorps og Jan Runar. En kombo som første gang så dagens lys før jul i fjor. Da Veterankorpset skulle ha julekonsert på Unicare i Hokksund og inviterte Jan Runar med på fem sanger. Nå var det altså payback-time ifølge korpsets dirigent Rolf Andersen.

Underveis i åpningslåten «Jeg er så glad hver julekveld» kom Jan Runar og Kim «slentrende» inn på scenen. Jan Runar tok seg av vokalen, mens Kim gikk og satte seg i en «hvilestol». Åpningslåten gikk så over i «Deilig er den himmel blå» med Jan Runar, før vi fikk en avdeling Kim Wigaard. Og for en avdeling det ble.

Med flotte sanger og nydelige historier rundt dem. Nydelig var også Veterankorpset sin avdeling. Vi fikk både Nord Norsk Julesalme, Christmas Song og evighetssvisken fra Mel Thorne «Bella Notte», før Kim Wigaard avsluttet første avdeling på en aldeles praktfull måte.

Andre avdeling startet med Øvre Eiker Demenskor. Publikum fikk kjente og kjære julesanger og en sprudlende opplagt Petter Anthon Næss som dirigent og Lasse Gustavsen ved de hvite og svarte tangentene. Imponert over hva denne gjengen har fått til i løpet av to måneder.

Etter kjente og kjære julesanger fra koret så overtok Kim og Jan Runar stafettpinnen igjen. Og da fikk vi blant annet Coldplays «Christmas Lights» signert Jan Runar. Jeg har fortsatt ståpels etter den opplevelsen. Selvsagt fikk vi også You’ll never walk alone. Og da kunne også de to herremennene informere om at de har et hårete mål. Stå i midtsirkelen på Anfield og lede allsangen før kamp.

Disse to har allerede fått til så mye at jeg ikke blir forundret om de får innfridd målet.

Tusen takk for en rørende vakker julekonsert!

Takk til Jan Runar Eliassen, Kim Wigaard, Øvre Eiker Demenskor, Øvre Eiker Veterankorps, Petter Anthon Næss, Lasse Gustavsen og alle andre som gjorde opplevelsen mulig.

Og en spesiell takk til hele familien Eliassen.

Det var en konsert som virkelig gjorde noe med meg. Jeg bestiller en ny neste år.

Tor Kenneth Talmo
Anmelder

Annonse