Bøtene øker igjen: 10.450 kroner for mobilbruk i bil

Annonse

I 2023 økte satsene for trafikkbøter (forenklet forelegg) med hele 30 prosent. I fjor ble nivået oppjustert i tråd med prisvekst, og det samme skjer fra 15.mars i år. NAF er kritisk.

– Nivået på trafikkbøter har økt kraftig de siste årene. Vi etterlyser dokumentasjon på at høyere bøter faktisk bidrar til at det blir færre lovbrudd i trafikken og færre ulykker, sier Handagard.

Annonse

Boten for å snakke i mobiltelefon skal økes fra 10.200 kroner til 10.450 kroner. Det samme vil brudd på vikeplikten eller å kjøre på rødt lys.

– Bøtene er nå på et svært høyt nivå. Det er et viktig prinsipp at en straff er rimelig og står i forhold til den overtredelsen som er begått, sier Handagard.

Bøter kan settes etter inntekt
Hun påpeker at verken i fjor eller i årets høring på bøtesatsene ble det vist til fakta som underbygger at økte trafikkbøter får ned antallet lovbrudd i trafikken. Økningen ble begrunnet fra regjeringens side med et ønske om å opprettholde nivået på bøtene.

– Det er vanskelig å tro at enda en økning får ned antallet lovbrudd nevneverdig. Da blir økningene kun en måte å få inn penger i statskassen på, sier Handagard.

NAF har tidligere bedt Stortinget se på et system med inntektsavhengige bøter, slik de har i Finland for enkelte trafikklovbrudd.

– Det er mulig å få på plass et system hvor nivået på bøtene står i forhold til folks betalingsevne, også for forenklede forelegg. Dette er viktig når satsene er så høye som nå, sier Handagard. 

Flere kontroller mer effektivt
I en rapport fra Transportøkonomisk Institutt blir flere trafikkontroller fremhevet som det tiltaket som vil ha størst positiv virkning på trafikksikkerheten. Økte bøtesatser ble vurdert til langt nær så effektivt. Flere trafikkontroller er et tiltak NAF stiller seg bak.

– Mer synlig politi på veien og flere kontroller er tiltak som har klar effekt på antallet lovbrudd. Målet bør være å få ned antallet tilfeller med råkjøring og farlig adferd i trafikken. Da er det viktig at det er kontroller ute, og at folk får en følelse av at hvis du råkjører blir du tatt, sier Handagard.

Bakgrunn: 
Fra 15. mars i år øker bøtesatsene (forenklet forelegg) i tråd med forventet prisvekst, 2,6 prosent. Satsene ble sist oppjustert 1. februar 2024, med 4,9 prosent. I 2023 var økningen på 30 prosent. Også i 2022 økte satsene.

Etter økningen vil satsene bli slik: 
• Bruk av mobiltelefon 10.450 kroner  
• Brudd på vikeplikten10.450 kroner 
• Kjøre på rødt lys 10.450 kroner 
• Brudd på forbudsskilt 8.400 kroner 
• Kjøre i 61 km/t i 50-sone: 5.800 kroner 

Uten belegg fra forskning
I en pressemelding fra Kongelig Norsk Automobilklub – KNA, skriver de at bøtesatsene for trafikale overtredelser økt betydelig. Nå ber KNA regjeringen trekke i nødbremsen. Nok en gang økes bøtesatsene og nok en gang er det i strid med faglige råd, sier generalsekretær, Børre Skiaker (bildet).

I 2023 økte regjeringen bøtene for bilistene med 30 prosent flat – stikk i strid med råd fra blant annet KNA, Riksadvokaten, Utrykningspolitiet og Trygg trafikk. Siden har regjeringen økt bøtesatsene flere ganger, og fra 15. mars økes de igjen.

Også denne gangen er både Politidirektoratet og Utrykningspolitiet imot økningene i bøtesatser. Generalsekretær i KNA, Børre Skiaker kritiserer endringene og mener for høye bøtesatser kan rokke ved legitimiteten til foreleggene.

– KNA har et hjerte for trafikksikkerhetstiltak som fungerer, men så høye bøtesatser har ikke belegg i forskning, sier Børre Skiaker.

Han viser til en forskningsrapport fra Transportøkonomisk institutt som plasserer en 50 prosent økning av satser for gebyr og forenklede forelegg på niende plass av ti mulige tiltak for å få ned antall drepte og hardt skadde i trafikken.

– KNA støtter høye forelegg for å kjøre uforsvarlig fort eller bruke telefonen mens du kjører, men samtidig mener vi det må være en større grad av forholdsmessighet. Vi mener en økning på 40 prosent i bøtesatser fra 2022 til 2025 er uforholdsmessig kraftige økninger, avslutter KNA-sjefen.

Annonse