For en 80-tallsfreaks var himmelen i Hokksund denne helgen

Annonse

25 ungdommer på scenen, kapellmester Petter Anthon Næss og grom lyd fra lydmannen.

Helt fra det første taktanslaget på åpningslåta «Sledgehammer» til de siste tonene i avslutningen «The Final Countdown» døde ut var dette en musikkopplevelse av de sjeldne.

Annonse

Nesten to og en halv time etter åpningen ble søndagens show runda av til stående ovasjoner og trampeklapp.

Dette showet må opp igjen i distriktet fort. Om ikke hele, så i hvert fall deler av det. Dette fortjener langt større publikum enn det ungdommene fikk i helgen. Noen festivalarrangører som hører min bønn? Som hører mitt rop?

Det var formelig sånn at det lukta talent i kultursalen på Hokksund ungdomsskole lørdag og søndag. I tillegg så oste det av ungdommelig sang- og spilleglede. Åsså låt det «dritfett!»

Det vil føre altfor langt å gå igjennom dette showet låt for låt. Da hadde vi endt på snikksnakk rundt 60 låter. 60 låter som hadde en ting til felles. De hadde toppa en eller annen liste på 80-tallet.

Men noen må nevnes og da vil jeg starte med 10.000 lovers (in one). Denne TNT-klassikeren fra 1987 ble gaula/skriki fram av Per Arne og Anders som solister.

– Det var så bakpå at det ble vilt, det ble ellevilt. Det ble vakkert og rått. Stryk vakkert. For det var milevis unna vakkert, men faktisk fint på en måte – og du verden så artig.

Og herlig befriende å se folk på scenen som ikke tar seg selv så høytidelig. Som Per Arne sa etter at applausen hadde lagt seg; «sånn har dere aldri hørt denne låta før i kveld!»

Det stemmer og det skjer neppe igjen heller.

Jeg kan heller ikke unngå å nevne blåser-rekka. I denne sammenhengen er det svært uvanlig at den inneholder klarinetter. Men det gjorde den her. Og det funka! Og det funka topp. Og skylda for at det funka gir jeg til Petter Anthon Næss og til sjefen for musikkskolen Åsmund Tvinnereim som var en av to klarinettister. Den andre var stortalentet Wiktoria.

Jeg har fulgt mange av disse ungdommene i noen år nå – og mye har skjedd for flere det siste året. Mitt første møte med disse talentfulle ungdommene var et «Beatlesprosjekt» i 2018/19, så fortsatte det med et «Motown-prosjekt» og nå altså «80-tallet beat for beat».

Det har skjedd mye for mange disse årene. Ikke unaturlig det. Men jeg velger å si at for flere av sangerne har dette siste prosjektet brakt de et godt stykke videre.

Mange av stemmene har selvsagt modnet og mange av ungdommene har blitt langt tøffere på scenen, og de tør å by på seg selv på en annen måte enn før. Kanskje har det noe å gjøre med at øvingsperioden har vært lang, men det har garantert noe å gjøre med kapellmesteren selv. En kapellmester som sier han elsker å «jobbe» med ungdom og som på scenen denne helgen var en sikkerhetsventil av en annen verden for ungdommen.

De som opplevde konsertene vil skjønne hva jeg mener. Dere andre får vente til sjansen byr seg igjen. Og la oss håpe at den gjør det.

Jeg synes på en måte det blir litt feil å skulle peke på høydepunkter fra showet. Men kapellmesteren har på en måte løst floken for meg. Fordi det var satt sammen tre flotte medleys. En «partymedley» på 15 minutter som avsluttet det første settet. En «power of love» medley på et kvarter som kom tidlig etter pausen og avslutningsmedlyen som satte et punktum for showet. Et verdig punktum for å si det forsiktig.

«Du svake menneske», som er «Forelska i lærer’n» og som danser «Fugledansen» med «Den du veit», kan møte «Man in the mirror» og Michael Jackson i «I’m to sexy» mens det regner menn og «life is life» og it’s «Hot hot hot» mens «Ghostbusters» lurte på «Every breath you take» før alle var enige i at; «I love rock’n roll» og I’m so Excited» var en greie før «the Girls just wanna have fun», «walking in sunshine» før alle «Just died in your arms».

Åsså satt det en enslig sjel i et hjørne og lurte på om «Heaven is a place on earth».

Himmelen for en 80-tallsfreaks denne helgen – var i Hokksund

Jeg avslutter anmeldelsen med noen setninger du har lest før:

Dette showet må opp igjen i distriktet fort. Om ikke hele, så i hvert fall deler av det. Dette fortjener langt større publikum enn det ungdommene fikk i helgen. Noen festivalarrangører som hører min bønn? Som hører mitt rop?

Anmeldt av
Tor Kenneth Talmo

Annonse