22. november 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

TOPPER ØNSKELISTEN: Blant mange, mulige klimatiltak vil seks av ti bønder prioritere innfasing av solenergi, viser ny undersøkelse. (Foto: istock)

LØNNSOMT: Bøndene vil ta i bruk solenergi på gården

Norske bønder har prioriteringene klare for hva slags klimatiltak de først ønsker å iverksette på eget bruk. Det viser en ny undersøkelse som slå fast at solcellepaneler topper listen.
Annonse

I en måling utført av Agri Analyse for Landkreditt har bøndene blitt presentert for en lang rekke mulige klimagrep, og fått krysse av for alle tiltak de ville prioritert dersom driftsøkonomien hadde gitt rom for det.

– Seks av ti løfter frem innfasing av solenergi. Dette tiltaket scorer klart høyest, sier Marianne Kirchoff, banksjef for landbruk i Landkreditt Bank.

Annonse

Fem av ti nevner også grøfting
Et stykke bak de to toppønskende følger tiltak som GPS og presisjonsutstyr til traktor, slangespreder eller nedfellingsutstyr for husdyrgjødsel, bruk av jordvarme, biofyring samt investering i traktor eller minilaster som går på strøm eller gass.

Egnet for solenergi
– Gårdsbruk har store takflater, så slik sett ligger forholdene godt til rette for å ta i buk solcellepaneler, sier Svein Skøien, prosjektleder for klimasmart landbruk i Norsk landbruksrådgivning (NLR).

Han tror særlig bruk med husdyrdrift, der det er et jevnt behov for strøm året rundt, samt boligene på gården kan ha fordel av å fase inn solenergi. NLR merker økende interesse for dette, ikke minst nå når strømprisene er høye.

– Investeringsbehovet vil være fra rundt 500.000 kroner og oppover, men det er etablert støtteordninger til fornybar energi gjennom Innovasjon Norge. Våre rådgivere i NLR kan bistår bøndene i denne søknadsprosessen, sier Skøien.

Han forstår også godt at mange peker på grøfting som et prioritert tiltak.

– God drenering gjør jorda mer robust. Behovet for å jobbe systematisk med dette blir særlig stort når vi får mer nedbør og styrtregn. Dette er rett og slett klimatilpasning, som vil gi bedre avlinger og vekst, sier han.

Ifølge Skøien vil kostnadene ligge på 4.000 til 5.000 kroner per mål, eller noe mer på steinrik jord.

Stor omstillingsvilje
En tidligere undersøkelse i regi av Landkreditt, gjennomført høsten 2019, viste at tre av fire norske bønder synes det er viktig at landbruket tar i bruk ny teknologi og nye produksjonsmetoder for å bidra til å få ned næringens klimagassutslipp.

– Målingen synliggjorde en stor grad av positiv vilje til miljøvennlig omstilling. Det er tydelig at svært mange bønder nå også har tenkt gjennom hvordan de gode intensjonene kan operasjonaliseres på eget bruk. Det lover godt, sier Kirchoff.

Marianne Kirchoff er banksjef landbruk i Landkreditt Bank (Foto: Bjørn H. Stuedal)
Del:
Annonse