Dette bør du vite før du blir «strømstøtte-flyktning» til hytta

Annonse

Hytta, sommerhuset, fritidsboligen eller sekundærboligen – uansett hvilket navn du bruker kan det med dagens strømpriser være fristende å melde flytting for å få strømstøtte også der. Men du bør sette deg godt inn i regelverket og mulige konsekvenser før du sender flyttemelding.

Skatteetaten har ansvar for bostedsregistrering i Folkeregisteret og for skattleggingen.

Annonse

Du skal være registrert der du bor mesteparten av tiden
Folkeregisterloven sier at du som hovedregel skal være folkeregistrert på den adressen der du har din regelmessige døgnhvile. Dersom du har flere boliger, skal du være folkeregistrert på den du oppholder deg mest på i løpet av en periode på tolv måneder.

Skatteetaten vurderer ikke om det bør gå an å melde flytting til hytta. Det er det hver enkelt kommune som avgjør.

– Det er ingen ting i Folkeregisterloven som sier at du ikke kan bo på hytta. Det Folkeregisterloven sier, er at du skal være registrert der du oppholder deg mest, og det er dette vi forholder oss til når vi vurderer flyttesøknadene, sier Elin Imsland, direktør for Folkeregisteret.

– Det vil si at dersom du sender inn en flyttemelding til et sted hvor du ikke har din regelmessige døgnhvile, så regnes dette som en fiktiv flyttemelding og bryter med forskriften, presiserer Imsland.

Gir tilgang på kommunens tjenester
– Det er mange aktører som benytter opplysninger om din folkeregistrerte adresse. For eksempel kommunen din, helsevesenet, banken, Nav og valgdirektoratet. De har behov for at adressen du er registrert med er der du reelt bor, sier Imsland.

Hun peker på at riktig folkeregistrert adresse er spesielt viktig for kommunene. De bruker den for å vite hvem som har krav på kommunens tjenester og til samfunnsplanlegging.

Det betyr at du ved å melde flytting til hytta i en annen kommune, mister tilgang på kommunale tjenester i din gamle hjemkommune. Det er tjenester som for eksempel fastlege, skole- og barnehageplass, aktivitetstilbud og mer.

De ukjente konsekvensene av flytting til hytta
Også når det kommer til hvordan du skattlegges, kan hytteflyttingen få konsekvenser du kanskje ikke var klar over.

Når du melder flytting til hytta vil kommunen hytta ligger i etter hvert være den som får deler av inntektsskatten din. I tillegg er det slik at boligen hvor du er folkeregistrert og bor i vil bli regnet som primærboligen din. Det vil si at din tidligere primærbolig, vil bli regnet som sekundærbolig.

Det kan bety høyere formuesskatt, forteller Marta Johanne Gjengedal, direktør for brukerdialog i Skatteetaten.

– Primærboligen, altså der du har din folkeregistrerte adresse, verdsettes skattemessig til 25 prosent av antatt markedsverdi, mens sekundærboliger verdsettes skattemessig til 90 prosent av antatt markedsverdi.

– Det vil ha størst konsekvenser for personer som er i posisjon til formuesskatt, eller for dem som for eksempel eier hus eller leiligheter i byer hvor prisene er høye, som nå får boligen som en sekundærbolig og dermed kommer i posisjon for formueskatt, sier Gjengedal.

Kan få konsekvenser ved boligsalg og utleie av bolig
Hytteflyttingen kan også få konsekvenser hvis du planlegger å selge huset eller leiligheten, eller hvis du leier ut. Hvis du ikke har bodd i boligen du skal selge i minst ett av de to siste årene før salget, vil 22 prosent av gevinsten være skattepliktig.

Også hvis du leier ut, skal du være klar over på hvordan flyttingen kan påvirke hvordan du skal skatte.

– Det er ulike regler for hvor mye du skal skatte hvis du leier ut primærboligen din eller sekundærboligen. Når du leier ut mindre enn 50 prosent av primærboligen din, regnet etter boligens totale utleieverdi, vil inntekten som regel være skattefri. Når du leier ut sekundærbolig er leieinntekten skattepliktig, sier Gjengedal.

I tillegg er det mange hyttekommuner som har eiendomsskatt og dette vil ha innvirkning på regnestykket om det er lønnsomt eller ikke å melde flytting til hytta.

Du finner mer informasjon om dette på skatteetaten.no.

Annonse