Strøm: Gått fra billig og enkelt til dyrt og vanskelig

Annonse

Har du problemer med å skjønne hvordan strømregningen din er bygget opp, er det bare småtteri i forhold til å forstå hvordan energimarkedene i Norge og i Europa fungerer for tiden.

En av Norges ledende eksperter på strømmarkedet, Einar Westre, også kjent som energilovens far, kom med klare uttalelser om hvem som hadde skylden for dagens kraftkrise. Ved siden Purin, som har strupet gasstilførselen til Europa, kan spesielt Tyskland og Sverige skylde seg selv for å ha bygget ned kjernekraften til fordel for vind og sol.

Annonse

Problemer er bare det at når det ikke blåser i Europa og Norge opplever en av de tørreste somrene i manns minne, da må det bli kraftunderskudd og derved økte priser.

De rundt 40 frammøtte på gårsdagens energimøte fikk en leksjon i hvordan strømmarkedene fungerte, fra energireformen kom i 1991 og fram til i dag. De fikk også høre Pål Skjæggestad fra Glitre Energi som kunne fortelle hvordan norske skatteregler slår ut.

Det har som kjent vært mye snakk om fastprisavtaler for næringslivet. Problemet for kraftprodusentene er imidlertid det at dersom de selger kraft under spotpris, må de skatte av mellomlegget. Altså selger eksempelvis Glitre strømmen til 50 øre kWh mens spotprisen er 150 øre kWh, må selskapet skatte av 90 øre kWh pluss resultateffekt. Det vi si at selskapet taper 60 øre pr. kWh de selger, og det er neppe en bedriftsøkonomisk god idé.

Nå understreket Skjæggestad at det kunne bli endringer i denne skattemodellen i Norge i forbindelse med statsbudsjettet, men så langt er ingenting avklart.

Han gikk også kraftig ut mot myndighetene som mente at kraftselskapene tjente rått om dagen. Det stemmer ifølge Skjæggestad ikke da det er staten gjennom Statnett som selger og eksporterer. Glitre har hatt en reduksjon i sin produksjon på hele 35 prosent i år på grunn av nedbørsmangel.

Panel med stor enighet
Ved siden av Einar Westre og Pål Skjæggestad satt Even A. Røed fra Arbeiderpartiet, Bård Ludvig Thorheim fra Høyre og Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet i panelet.

De var skjønt enige om at det kom til å bli en krevende høst og vinter for spesielt næringslivet som kun ser ut til å få en begrenset strømstøtte.

Lundteigen har tatt til orde for en makspris på strøm til næringslivet på én kroner kWh, men hvor staten betalte det overskytende opp til spotpris. Dette ville koste mye penger, men var ifølge Lundteigen verdt det med tanke på alle arbeidsplassene og bedriftene som nå sto i fare for å måtte stenge eller permittere.

Han mente det var rart at han måtte stå på barrikadene for å forsvare næringslivet og etterlyste et større engasjement fra NHO og næringsforeningene rundt om. Han går også ut mot egen regjering i denne saken.

Mange temaer – vanskelig stoff
Panelet – ledet av Knut Kvale – var innom en rekke temaer når det gjelder produksjon og prising av strøm og gass denne kvelden, men det vil føre for langt å gjengi alle innlegg og synspunkter.

Men det som tegnet seg som et bilde var at Europa ikke har vært veldig klarsynte når det gjelder det såkalte grønne skiftet. Nedbygging av kjernekraft og kullkraft i Tyskland og en satsing på vind og sol har gjort den meget sårbare. I tillegg kommer Potins struping av gassleveransene for helt å stoppe opp.

I Sverige er situasjonen den samme med nedbygging av kjernekraften. Også utenlandskablene våre ble et tema hvor Einar Westre understreket at det ikke finnes noen eksportavtaler med EU eller England – bare et utvekslingsprinsipp. Men det er ingen tvil om at kraftutvekslingen bidrar til høyere priser her hjemme – spørsmålet er bare hvor mye det utgjør i kroner og øre.

Annonse