Simen Loe med musikalske delikatesser fra Grisebingen

Annonse

Fire år har altså gått. Låtene Murder and Gasoline og Nowhere Man and a Whiskey Girl fra debutskiva spilles stadig vekk her i huset.

Fire år har vært et par år for mye etter min mening, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Ikke denne gangen heller.

Annonse

Simen imponerte meg på debutalbumet. Både på tekstsiden og som låtsnekrer. At mannen har stemme har vel vært godt kjent i Eikerdistriktet lenge. Han har gitt meg mer enn én aha-opplevelse fra scenekanten i så måte. Han har en stemme som minner meg om Nick Cave, Mark Lanegan, Paal Flaata eller Sivert Høyem. En stor, sterk, varm og mektig stemme.

Debutskiva Pioneer var intens. Pioneer var rootsmusikk med deilige melodier. Pioneer var stemningsfull. Pioneer inneholdt personlige, mørke tekster. Pioneer var ei skive i melankoliens ånd.

Pioneer var ei skive i landskapet til Nick Cave og Tom Waits, både tematisk og musikalsk.

Den nye The Neighborhood er intens. Det er fortsatt atmosfærisk americana med deilige melodier. Den er stemningsfull og den inneholder personlige, mørke tekster.

The Neighborhood er ikke bare ei skive i landskapet til Nick Cave og Tom Waits. Albumet har blitt et aldri så lite mesterverk fra Simen Loe og nabolagets atmosfære og landskap.

Fire år har altså gått. Simen lager fortsatt musikk hvor historiefortelling er en viktig del av uttrykket, men siden den gang har han finslipt uttrykket med sitt faste live-band, The Neighborhood, og sin medkomponist og bandmedlem Ola Foss Eriksen. Fortsatt er tekstene dystre.

Men Simen og Ola har dratt musikken i en mer utadvendt retning. Nå er nok uttrykket langt mer utadvendt. Langt mer.

Å dra det i den retningen har nok også Ove Westerhus (keyboards), Martin Monrad Hansen (bass) og Mats Mæland Jensen (trommer) vært med på. Der har vi besetningen i bandet som har gitt navn til albumet. Og der har vi også gjengen som møtte opp på Portåsen i Mjøndalen og i Grisebingen på Hamar. De to stedene hvor albumet som er gitt ut på Mother Likes It Records er spilt inn.

Simen sier selv at han på The Neighborhood har ønsket å fange noe av den samme stemningen som på Pioneer, men samtidig lage et album med mer variasjon, særlig da med tanke på vokalframføringen. Og la meg si at det har Simen og nabolaget klart.

På Pioneer valgte han bevisst å holde seg til det mørke registeret fordi det fanget opp stemningene på det albumet. Denne gangen ønsket han å bruke et større register og sier selv at soundet og låtene falt på plass da hele gjengen møttes i studio og begynte å spille.

Albumet åpnes med fengende rock i låta Stormbreather. Her er tøffe bassganger, her bruser orgelet og her hviner gitarene når de skal. Og stødige trommeslag holder det hele sammen.

Stormbreather etterfølges av Mercy og jeg ser ikke bort fra at den låta blir spilt her i huset om fire år også. En høydare!

Og albumet rundes av med den praktfulle balladen «Shotgun House». Simens stemme, to gitarer og en steel-gitar. Her hviner ingen gitarer, her bruser intet orgel og her finnes ikke lyd av trommestikker. Her er kun Simens flotte stemme og rikelig med gitarstrenger.

Det er tydelig at The Neighborhood er et produkt skapt av den samspilte Eiker- og Drammensgjengen i fellesskap og av produsent Fredrik Ryberg, som også er innom koravdelingen underveis. Albumet er mer et bandprodukt enn den første. Den er på en måte litt mer «levende». Og den er i hovedsak spilt inn live også. Noe Simen sier var et bevisst valg.

I tillegg til bandet The Neighborhood medvirker Magnus Østvang med berusende hammond, Åsmund Løvland Solberg med deilig pedal-steel og Miriam Renvaag Muller med nydelig vokal.

Simen Loe og The Neighborhood forsvarer uten tvil en plass i enhver vinylsamling med respekt for seg selv. I hvert fall i den samlinga som sorterer inn under roots/americana med touch av rock.

Denne gjengen fortjener et langt større publikum enn det de så langt har fått. Langt større!

Anbefalte smakebiter: Stormbreather, Mercy, Treason og Shotgun House.

Gearing up. Souvenirs. Set the stage, we`re ready for the road. The general and a melody, oh what a scenery. He walks on his own. Can´t turn back around when seeing the pounds of gold

yeah make ready the show.

Denne anmelderen er ready for showet.

Det bør du være også!

Terningkast 5

Anmeldt av
Tor Kenneth Talmo

Annonse