Under pandemien var jeg så heldig å få snakke med mange skoleelever om hvordan de hadde det. Jeg er ikke overrasket over at dette kommer frem i nyhetsbildet, men jeg er overrasket over at det ikke har kommet frem før. Dette er ikke noe nytt og denne trenden har vart i flere år nå.
Vi vet at det forekommer mobbing i skolegården, i skolegangen og på skoleveien, men er dette kun skolenes skyld?
Det er jo lett å tenke slik, men det virker for meg som litt for enkelt å dytte dette ansvaret over på skolene alene.
Jo, det er skolenes jobb å forebygge mobbing på skolen og ja, det er mange skoler som ikke gjør nok her. Til og med mange som forsøker å overbevise publikum om at det ikke foregår mobbing, ettersom de tross alt har nulltoleranse for mobbing.
Men hvorfor blir fokuset rettet på skolene når vi snakker om mobbing? Jo, fordi siden elevene er samlet her store deler av dagen så er jo mulighetene for mobbing til stede? Fordi siden elevene er samlet her store deler av dagen, så er det jo skolenes jobb å lære de at mobbing er feil?
Jeg er dessverre ikke enig i dette. Skolene har et ansvar, men det er langt ifra skolenes jobb alene å motvirke mobbing. Det er langt ifra kun på skolen og på skoleveien at mobbing foregår.
Hva med idretten? Hva med de store idrettene? Eller kampsport, som jeg representerer? I kampsport for eksempel så finnes det mange eksempler på instruktører og studioeiere som hetser andre og hvor fokuset mer er på å rakke ned på andre enn å konsentrere seg om egen utvikling og drift.
I offentlig rom som sosiale medier, så vel som på det private plan. I fotball foregår kanskje hetsing og mobbing mer enn i noen annen idrett. Både offentlig så vel som på treningsøkter. I mange tilfeller kan det virke som om jo mer drittsekkaktig de oppfører seg, jo flere følgere og fans får de.
Hva med hjemmet? Hva slags forbilder er vi som foreldre? Hva slags forbilder lar vi barna våre få gjennom sosiale medier?
Vi foreldre blir dessverre blåøyde noen ganger og vil ikke se etter atferdsproblemer med våre egne barn, eller i verste fall – oss selv. Det er langt enklere å skylde på skolene og lærere. Det er jo tross alt mye enklere å skyve ansvaret videre, enn å håndtere det selv.
Mobbing er svært alvorlig og det kan føre til traumer, angst og depresjoner i alle aldre. Det kan føre til handlinger som ellers ville vært unngått.
Nei, jeg vil si at mesteparten av ansvaret for å unngå mobbing ligger hos oss foreldre.
Vi må kjenne våre barn, vi må plassere våre barn i miljøer som forsterker vårt arbeid med barna, vi må sørge for at barna våre har gode forbilder og mentorer med sterke verdier og sunne holdninger.
Vi foreldre må sette oss ned og tenke over hvor vi plasserer våre barn, hva vi lar våre barn gjøre og sørge for at de har en ramme rundt seg døgnet rundt som forsterker verdier som respekt, disiplin, integritet og lojalitet.
Still kritiske spørsmål til ditt idrettslag Spør: Hva slags verdiprogram har dere for barna og hva gjør dere for å motvirke mobbing? Hva slags verdier har instruktører og ledere, og hvordan motvirker de drittslenging til hverandre, negativitet og ego drevne holdninger? Hvordan klarer ditt idrettslag å bygge selvtillit hos alle, samtidig som fellesskapet og gjensidig respekt beholdes? Hva slags subkulturer eksisterer i ditt idrettslag?
Still spørsmål om arbeidsplassen din.
Still spørsmål om hjemmet ditt.
Det er vårt ansvar som foreldre å kjenne barna våre og få de inn i miljøer hvor mobbing ikke er et tema, hvor alle tar vare på hverandre og inkluderer hverandre. Vær kritisk til valgene dere tar for barna deres og vær kritiske til valgene barna deres gjør på egenhånd. Vær kritisk til hvilket miljø de ferdes i. Det er ikke alltid de beste valgene som blir gjort og noen ganger kan det havne under radaren til oss foreldre.
Så må skolene også tørre å hente inn impulser utenifra. Jeg har igjen tilbudt meg å besøke skoler lokalt for å formidle verdiholdninger gjennom karatetrening samtidig aktivt formidle anti-mobbing og sunne målsettinger. Noen skoler har sagt ja, noen har sagt nei og noen har ikke svart. Men min dør er åpen og jeg tipper at det finnes mange som meg som forsøker å hjelpe skolene i sitt arbeid mot mobbing og en tryggere hverdag.
La oss gjøre det vi kan som foreldre for å redusere mobbing og heller fokusere på hva vi kan gjøre for å forbedre oss selv og hvordan vi kan hjelpe de som er rundt oss på en positiv måte. Vi lever tross alt ett liv og i én felles verden. La oss gjøre vårt så det blir så bra som mulig for alle.
Jeg avslutter med et sitat fra min mentor, Grandmaster Chuck Norris: «Jeg vil være så opptatt med å forbedre meg selv, at jeg ikke vil ha tid til å kritisere andre».
Det ligger mye godt i det!
Oi, det ble visst et langt innlegg dette her, men mobbing må bekjempes på alle plan. Eller?
Kenneth Fjeld
AESIR Kampsport
Krokstadelva
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?