Milliarder å hente på samarbeid om vann og avløp

Annonse

Ferske tall som Huseierne har innhentet viser at nordmenn får et gebyrsjokk på vann og avløp. Mens øvrige priser har steget med syv prosent det siste året, har vann- og avløpsgebyret økt med 21 prosent i Trondheim, 30 prosent i Bodø, 34 prosent i Skien og hele 44 prosent i Sarpsborg.

Årsaken er at norske kommuner har utsatt nødvendige investeringer i vann og avløp altfor lenge, noe som har gitt et gigantisk vedlikeholdsetterslep. Ifølge en rapport som SINTEF og Norconsult utførte for interesseorganisasjonen Norsk Vann i 2021, er det et investeringsbehov på nesten 332 milliarder kroner i de kommunale vann- og avløpsanleggene fram til 2040. 

Annonse

Det er behov for store investeringer i renseanlegg, alternativ forsyning, overvannstiltak, fornyelse av ledningsnettet og nødvendige utvidelser av kapasiteten for å møte befolkningsveksten. Opprustningen er også en viktig faktor for å redusere sårbarhet og styrke beredskapen i kommunene. 

Når kommunene innser at de må sette i gang en historisk dugnad på vann og avløp, er det viktig å se på hvordan de organiserer arbeidet. Huseierne mener at Staten må stille krav om samarbeid på tvers av kommunegrensene, og sørge for løsninger som gjør at husholdningene ikke betaler unødvendig mye. Her støtter vi Huseierne fullt ut.

Flere rapporter fra Norsk Vann støtter dette gjennom å vise at norske kommuner er best når de samarbeider om de store oppgavene. Både «Vannbransjens erfaringer med kommunesammenslåinger» og Sluttrapporten for Norsk Vanns arbeidsgruppe for effektiv organisering av vann- og avløpstjenestene viser at tjenestekvaliteten øker og gebyrene synker når større enheter leverer tjenestene.

I utgangspunktet høres dette ut som argumenter for nye runder med kommunesammenslåinger. Imidlertid finnes det ingen optimale kommunegrenser som er tilpasset alle tjenester en kommune tilbyr. Erfaring viser at også store byer som Oslo, Bergen og Trondheim henter ut store gevinster ved å samarbeide med sine nabokommuner. Norge består i dag av drøyt 100 «vannområder» som typisk dekker et vassdrag eller et nedbørsfelt. Det gir mening å etablere samarbeid som dekker ett eller flere slike vannområder – uavhengig av kommune- og fylkesgrenser.

Selv om det finnes gode eksempler på interkommunalt vann- og avløpssamarbeid på Østlandet og i Rogaland, er dette langt mindre utbredt ellers i landet. Faktisk finnes det ikke ett eneste interkommunalt vann- og avløpsselskap nord for Hamar, og det er nettopp nordover i landet det er mest prekært. Mens 97 prosent av norske kommuner samarbeider om renovasjon, er det bare 13 prosent som samarbeider om et interkommunalt selskap innen vann og avløp. Det er et stort paradoks.

Det har lenge vært varslet at nordmenn kan se fram til en kraftig økning i de kommunale vann- og avløpsgebyrene. For kommunene i de seks sørligste fylkene forventes en fordobling av gebyret. I Innlandet og Trøndelag kan man regne med ytterligere 40 prosent økning, mens Møre og Romsdal og Nord-Norge får høyest gebyr. I Nordland må de regne med en tredobling av gebyrene.

Når gebyrsjokket nå ser ut til å komme i stadig flere kommuner, er det et håp om at Staten innser at det er behov for betydelig samarbeid mellom kommuner for å gjøre dette på en mest mulig effektiv måte. 

Øivind Brevik
Samfunnsbedriftene

Annonse