Regjeringen kutter i brillestøtten til barn – vekker reaksjoner

Annonse

– Brillestøtteordningen, som ble innført i fjor for å hjelpe familiene og barna som trenger det mest, var allerede svært nøktern. Nå blir den enda dårligere. Det er vanskelig å forstå at Regjeringen velger å kutte i ordningen mens økonomien blir strammere for folk flest. Mange av dem som trenger brillestøtten, er også blant dem som rammes hardest av dyrtid, økte priser og høyere renter, sier daglig leder Tina Alvær i Optikerbransjen.

Satsene justeres opp i snitt med 2,7 prosent, som er langt under oppgangen i konsumprisveksten, som ifølge Statistisk Sentralbyrå steg med 6,7 prosent fra mai i fjor til mai i år.

Annonse

– Ville du godtatt en lønnsvekst på 2,7 prosent i år, spør Tina Alvær, som mener det tydelig illustrerer at støtten til barnebriller nå svekkes.

Var en seier
Brillestøtteordningen var et resultat av Hurdalsplattformen og budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og SV, og skulle sikre dem som falt ut av den tidligere ordningen for behandlingsbriller, samt omfatte langt flere enn tidligere. Ordningen ble utvidet til å gjelde rundt 140.000 flere barn med den nye ordningen.

– Støtte til barnebriller var en seier for barnefamiliene. Det ga en anerkjennelse av hvor viktig synet er i oppveksten og at det offentlige har et ansvar for det. Som bransjeorganisasjon ser vi at ordningen dessverre lider under lave satser, som nå i praksis blir enda lavere, sier Tina Alvær.

Ukorrigerte synsproblemer og synsproblemer som ikke avhjelpes med briller bidrar til at barn og unge faller utenfor både på skolen og i lek. For barna betyr dette manglende sosial og intellektuell utvikling med irreversible og livslange konsekvenser så vel sosialt som økonomisk. For samfunnet er det en stor byrde med betydelige kostnader.

Uforståelig kutt
Det er samtidig store ubrukte beløp igjen i brillestøtteordningen. Det ble bevilget 220 millioner over statsbudsjettet i fjor, men i revidert nasjonalbudsjett er posten mer enn halvert.

Da rimer det dårlig at regjeringen nå ikke engang øker satsene tilsvarende prisindeksen for resten av samfunnet.

Ordningen er kun et tilskudd fra det offentlige som innebærer at de fleste fortsatt må ta en stor del av regningen til briller til barna selv.

Hjelper til med å søke
– Jeg har ingen statistikk hvor mange som trenger brillestøtte i Eiker-bygdene, men mange lærere er flinke til å sende elevene til optiker, og det samme er fastleger og helsesøster. Mange foreldre flinke til å sjekke synsstatus på barna før skolestart, men det er mange kommet ikke til oss og dermed ikke blir fanget opp, sier Marit Haugland i Hokksund Optiske.

Hun forteller at mange kunne hatt krav på støtte til dekning av barnebriller dersom de hadde fått sjekket synet.

– Hos oss er vi sertifisert til å sende søknader da vi har kompetanse på diagnostiske medikamenter – det vil si at vi setter dråpe i øynene på barna når de sjekker synet, sier hun.

– Tidligere hadde vi i Norge en veldig god støtteordning til barn under 18 år. Dette ble da endret og barn under 10 år fikk støtte dersom briller kunne behandle barn med amblyopi*. Det var de svakeste barna i samfunnet det gikk ut over. Ikke alle foreldre hadde mulighet til å prioritere briller til barna av ulike grunner. Da de nye støtteordningene kom var det svært beskjedne satser. Ofte kommer brillene på mer enn støtten og foreldrene må bære mellomlegget, sier Haugland.

* Nedsatt syn på et eller begge øyne for eksempel på grunn av skjeling.

Marit Haugland i Hokksund Optiske er enig i kritikken og sier at briller ofte koster langt mer enn tilskuddet fra staten. Ikke alle har råd til det og dropper synstester og brillekjøp.

Annonse