Her er fortellingen som Frank Tore Larsen la ut søndag kveld. Den er gjengitt med tillatelse fra Frank Tore selvsagt.
Fra Facebook:
Etter en helg som dette er det vanskelig å sette ord på alle følelsene som er i spill, men jeg skal gi det et forsøk.
Det startet med at vi skulle få oppfylt en drøm vi har hatt de siste årene om å få konkurrere mot de beste i verden for å se hvor vårt eget nivå ligger. Sammen som et team satte vi oss et eneste mål, og det var å reise til Karlstad for å ha det gøy!
På første tur av Free Practice fikk vi en liten indikasjon av hva som var i vente da vi satte tredje beste tid. Kunne det virkelig stemme? Det ble fulgt opp med nest beste tid på Qualifying Stage, kun slått av Oliver Solberg og foran resten av ERC-feltet som vi har fulgt på TV de siste sesongene. Og det beste av alt, tempoet føltes helt naturlig og udramatisk ut.
På vei tilbake fra Qualifying Stage startet dramatikken da det kom opp varsel om lavt bensintrykk og vi med et nødskrik kom oss tilbake til Parc Ferme med hjelp av en svensk konkurrent ved navnet William Binbach. Feilen viste seg å være mer omfattende enn først antatt og vi ble nødt til å bytte bensintank. Vårt fantastiske serviceteam med pappa, Svein, Magnar og Brynjar jobbet igjennom natta og kl 02.30 var bilen klar for løp! Stor takk til GK Door Team Sweden for lånet.
Takknemlige satte Torstein og jeg kursen for etappene med et mål om å hedre innsatsen fra mekanikerne med god kjøring. Etter en god første loop og kontrollert andre loop lå vi på en smått sensasjonell tredjeplass etter første dag i en EM-runde! Følelsen var helt fantastisk og vi fikk så mange meldinger at det føltes ut som hele Motorsport-Norge heiet på oss.
Vel vitende om at det var utrolig tett i kampen om den tredje pallplassen la vi en slagplan for lørdagens etapper hvor vi skulle bruke den første etappen til å komme i gang før vi hadde som mål å skape en luke på de neste. Planen fungerte og vi var på vei mot en god tid på SS10 da jeg prioriterte en smal utgang av en høyresving for å få en fin inngang i neste venstresving.
Blikket var allerede flyttet til venstresvingen da bilen plutselig får et kjempeslag og tar av opp i lufta. Vi går kast i kast og forstår raskt at dette er ille. Heldigvis går det bra med Torstein og meg, men bilen er et vrak og drømmen om pallen i EM er knust. Dette var ikke et resultat av en overladding, men marginene i denne sporten er små og farten er høy så konsekvensene blir ofte store.
Skuffelsen er stor, ikke bare for resultatet i løpet, men også at sesongen og kanskje karrieren er over. Det tar noen timer å få fraktet bilen tilbake til service og få gjennomført en legesjekk før jeg får tid til å sjekke telefonen.
Det har kommet så mange støttemeldinger og hyggelige ord at tårene triller. Folk har meldt seg inn i supportgruppen og sendt inn bidrag for å hjelpe oss tilbake på veien helt på eget initiativ. Nok en gang føler vi at hele Norge støtter oss! I skrivende stund har det kommet inn over 100.000 kroner og vi er alle helt tomme for ord. Jeg har ingen anelse hva vi har gjort for å fortjene dette, men fra bunnen av hjerte, tusen tusen takk!
Vi vet ikke helt hvor eller når vi er på startstreken igjen, men takket være dere så skal vi komme sterkere tilbake!
Se video av den dramatiske krasjen her
FLERE SAKER
Hokksund Byutvalg vil ta en aktiv rolle for lokalsamfunnet
Trafikkulykke på Gamle Kongsbergvei – to skadet
O helga natt – for en julekonsert