Mye kan sies om fattern, far, bestefar, ektemann, showman, tryllekunstner, buss-lastebilsjåfør, turner, danser og ikke minst en livsnyter. Skiturer i alpene, turn og danseshow i innland og utland. Fattern var der det skjedde og han satt sjelden i ro.
Spontan som ingen andre og sosial som få. Ikke få ganger har Kathe hørt «vi skal ikke bare ta en tur til Kiel da, eller bare kjøre en tur i Europa?». Da bar det av sted i lysets hastighet, timet og tilrettelagt i beste Egon Olsen stil. Pappa var lommekjent på de merkeligste steder og den innebygde GPS-en gjorde Google Maps til skamme.
I løpet av sitt 73-årige liv sleit han ut to hjerter. 58 år gammel byttet han hjertet og det nye holdt i akkurat i 15 år. Han var veldig dårlig i perioden før han fikk nytt hjerte og han lå på sykehuset da Aron ble født. Han var allerede bonusbestefar og med Aron kom det førstefødte barnebarnet i Koch-slekta.
Jeg krangla meg inn på avdelingen han lå, slik at de skulle møtes. Vi visste ikke da om han ville få et nytt hjerte. Heldigvis ble det nytt hjerte og mange flere barnebarn. Først Torkel og Solan, og nå sist lille Ida. Turbo’n til bestefar. Vi er alle glade for at de rakk å møtes.
Kathe har mistet mannen sin, Marte og jeg har mistet pappa, Ronja, Aron, Torkel, Solan, Ida, Håkon og Martin en bestefar/farfar av de sjeldne. Han var veldig stolt av barnebarna sine og de var alle veldig glade i ham. Mang en gang gjennom deres oppvekst har han møtt opp i barnehage og SFO med trylleshow og delt ut is og pølser til barna som var så heldige å gå i barnehage og SFO med dem.
Lite brydde pappa seg om sukkerregler og annet tull. Han gjorde det for barna, uten voksenregler. Etter som ungene vokste seg til ble de kjørt og hentet over en lav sko, pappa elsket å kjøre bil, og han kjørte mer enn gjerne rundt med barnebarna.
Døden er en usigelig trist del av livet, den er så endelig. Fra det ene øyeblikket til det andre forandres en tenkt fremtid og alt blir litt annerledes. Det føles som om verden stopper opp, men det gjør den ikke. Vi som er igjen har mistet en person vi hadde kjær, men vi tar vare på minnene og inkluderer de i fremtiden. Fattern var en evig optimist. «Jeg er litt dårlig nå» kunne han si. «Detta hjertet banker bare 15-20 prosent, men det går bra». Og det gjorde det utrolig mange ganger, inn og ut av sykehuset, hjertestarteren som kicka inn og han som bare «jeg trenger vel ikke dra inn på sykehuset bare på grunn av det, dette går bra».
Rett fra sykehuset og ut på tur. Lot seg ikke stoppe av noe, før nå på mandag. Livsgleden holdt han gående og vi er glade for de ekstra årene vi fikk sammen med han.
Vi kommer alle til å savne han masse, men vi vil le når vi tenker på alt det rare han har gjort og stelt i stand. Marte og jeg er også sikre på at det fortsatt i lange tider vil være slik at når vi presenterer oss, uansett hvor, så vil noen si «du kjenner vel ikke tilfeldigvis en som heter Terje Koch». Da kan vi smile og si at ja, han kjente vi. Han var faren vår og tidenes beste og stolteste farfar/bestefar til våre barn.
Sov godt pappa og takk for alt.
Petter og Marte Koch
FLERE SAKER
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Hokksund Byutvalg vil ta en aktiv rolle for lokalsamfunnet
Trafikkulykke på Gamle Kongsbergvei – to skadet