Noen refleksjoner i nattens mulm og mørke

Annonse

Vi overøses av grusomheter som kan skremme fanden på flatmark. Krig, drap, eksplosjoner, vold, naturødeleggelse, menneskesmugling, flyktningestrømmer og sult – bare for å nevne et lite utvalg. Alt iscenesatt av mennesker som ikke vil hverandre vel.

Dette er dessverre ikke noe nytt, men gjennom vår informasjonsverden kommer alt så mye nærmere. Slike ting har hendt siden det første menneske satt sine bein på jorden. Men nå er det liksom som om det skjer i vår egen bakgård. Så tenker jeg at når vi mennesker som skal være så smarte og intellektuelle, klarer å skape så mye elendighet så burde vi kunne klare å skape en situasjon som gjør det mulig å leve i sameksistens uavhengig av religion, kultur, etnisitet og politisk ståsted. Men det er nok som å tro på julenissen?

Annonse

Så lenge mennesker tolker sin egen religion som den eneste rette, at den enes kultur er bedre enn andres, at hvor vi kommer fra gir oss rett til å trykke andre ned og sist, men ikke minst at vi har narsissistiske politikere som higer etter egen fortjeneste og verdensherredømme så er utsiktene til en fredelig verden lysår unna. En verden hvor det å dele, yte rettferdighet, respektere hverandre og sist, men ikke minst, løfte hverandre opp når vi ligger nede for telling, en utopi? Dessverre naivt å tro på en slik verden, men det er lov ha en drøm. Er det ikke?

Martin Luther King hadde en slik drøm. Alle vet jo hva som skjedde med ham. Skutt og drept. Et paradoks egentlig. Kjemper du for bedre vilkår både for deg og andre som ligger nede, skaper du flere fiender enn venner og sjansen for å bli tatt av dage eller havne i fengsel, blir overhengende. Står du opp for overmakten ligger du tynt an. Men all respekt og ære til de som nettopp gjør det. Som tør og er villig til å ofre eget liv for andres.

Vi skal ikke gå lenger enn til min generasjon (ja, da, jeg drar på åra) som gjennom eget tastatur bruker tid til å rakke ned på den yngre generasjonen som protesterer mot det etablerte «vi vet bedre fordi vi har jobbet et langt liv og bygget landet», sier vi.

Kan det være fordi de har en drøm om bedre verden? I så fall er vi (altså oldiser som meg) de rette til å drepe andres drømmer med uttalelser som knapt tåler dagens lys? Jeg tør minne om at hippiene i sin tid var en medvirkende årsak til at Vietnamkrigen endelig tok slutt. Gjennom musikk med klare budskap, Woodstock og demonstrasjoner som verden knapt hadde sett maken til satte Vietnam tydelig på kartet og det ble skapt en enorm opinion som politikere ikke lenger maktet å stå imot. Hva med Live Aid i 1985 som var en veldedig begivenhet for sulterammede i Etiopia?

Vi snakker om årlig dugnad i nabolaget når våren kommer. Men om vi utvider nabolaget til å omfatte verden, så er det kanskje den dugnaden vi bør snakke om? Ja, da, kall det naivt. Jeg er en enkel sjel, men enkle sjeler kan også ha en drøm. En drøm som ingen kan ta fra meg.

Ha en fin dag, og la ingen få ta fra deg drømmen (stor eller liten) din. Det kan jo bli virkelighet en dag.

God natt og ta godt vare på dere selv.

Morten Braarud

Annonse