Mjøndøling sentral i suksesshistorien om de gamle norske husdyrrasene

Annonse

På slutten av 1980-tallet var status enten ukjent eller «kritisk truet» for 17 av de nasjonale husdyrrasene. Flere av dem var bare en hårsbredd fra å forsvinne – for alltid. Trettifem år senere har bevaringsarbeidet nådd en viktig milepæl:

Ingen av de nasjonale husdyrrasene av storfe, sau, geit eller hest er lenger regnet som «kritisk truet». Odd Vangens engasjement for de gamle husdyrrasenes eksistensberettigelse har vært en viktig stemme i bevaringsarbeidet gjennom flere tiår.

Annonse

I dette arbeidets spede begynnelse, på slutten av 1980-tallet, var det knapt regnet for seriøst innen kommersiell husdyravl å peke på de gamle husdyrrasenes potensielle verdi for framtida. Odd Vangen sto likevel støtt i dette arbeidet og med sin faglige autoritet ble han en skattet ambassadør for mange av bøndene som valgte å beholde eller satse på disse rasene, bønder som av mange andre fagpersoner ble motarbeidet og til dels gjort narr av.

Odd Vangen er født og oppvokst i Mjøndalen og gikk på Hokksund Gymnas før han studerte Husdyrvitenskap på Ås. Og for de som husker langt tilbake i tid, så er han sønn av avdøde møbelhandler og snekkermester Thorleif Olsen og Åse f. Vangen.

Denne suksesshistorien er godt dokumentert i boka «Husdyra som ikke ville dø ut» som ble utgitt på Dreyer forlag tidligere i høst. I boka møter du et utvalg av de gamle husdyrrasenes dedikerte talspersoner, blant annet flere av bøndene som har funnet en levevei innen landbruket basert på disse rasene.

Professor Odd Vangen ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, NMBU, er redaktør for boka sammen med Nina Svartedal ved NIBIO Norsk genressurssenter.

– Dette er primært en bok om husdyr, deres historie og egenskaper, men den handler nesten like mye om mennesker, sier Odd Vangen.

– Økt og variert bruk har gitt gode råvarer og nye bruksområder for de gamle rasene samtidig som det har bidratt vesentlig til at rasene har økt i antall i ei tid da antall aktive gardsbruk i Norge har gått ned. I dag har de tradisjonelle norske husdyrrasene funnet sin naturlige plass på mange små og mellomstore bruk rundt omkring i landet. Der bidrar de til lokalbasert produksjon av kjøtt, melk, ull og opplevelser ved utstrakt bruk av lokale fôrressurser, sier han.

Annonse