22. november 2024

Din lokalavis på nettet – Nært og nyttig

Varsling av naturfare blir viktigere, men langt fra alle ser nytten av å varsle snø på gult nivå. Men det skal bli bedre. (Grafikk: Halogen)

Bedre språk skal gjøre det lettere å forstå varsler

Å varsle mennesker om naturfarer er det viktigste vi gjør. Men hvordan skal vi best mulig fortelle om faren når det er stadig flere som ler av alle varslene som sendes ut? Spørsmålet kommer fra Meteorologisk institutt.
Annonse

Meteorologisk institutt, i samarbeid med NVE og NRK, har det siste året jobbet med hvordan de varsler og formidler farevarsler. Det har gitt resultater, og de går nå i gang med å implementere noen endringer og videreutvikle varslingen i fellesskap.

– Vi har det siste året hatt mange gode diskusjoner rundt varsling og formidling av farevarsler. Mange steiner er snudd og snudd igjen, og vi har landet på et godt utgangspunkt for videre samarbeid med NVE og NRK. Det tette forholdet vi har blir tettere, og det vil samfunnet nyte godt av, sier værvarslingsdirektør Bård Fjukstad.

Annonse

Prosjektet Én fare – lokal innsats ble satt i gang i januar i fjor og avsluttet 31. januar. Prosjektet har sett primært på formidling av farevarsler i Norge. Meteorologisk institutt har samarbeidet med NVE og NRK i dette prosjektet.

Det er tre samarbeidsaktører som alle har som oppdrag å gjøre samfunnet og innbyggerne informert og forberedt i møte med naturfarer og farlige situasjoner. Varslingen skjer blant annet gjennom Yr og Varsom. Prosjektet har fått konsulenthjelp via støtteordningen Stimulab med Halogen, Knowit, Capto og Agenda Kaupang på laget.

Et tverrfaglig sammensatt lag med eksperter fra flere fagfelt. Deres ekspertise og utenfra-blikk har vært særdeles nyttig, heter det i en pressemelding.

Klimaendringer øker viktigheten av god farevarsling
Varsling om farlig vær og andre naturfarer vil bli stadig viktigere med klimaendringene, fordi ekstremvær og flom og skred vil komme oftere. Målet med prosjektet er å legge til rette for forsterket samarbeid og mer effektiv varsling og formidling om naturfarer.

Varslene skal nå frem, være lette å forstå, og oppleves relevante. Alle som mottar et varsel skal vite hva de skal gjøre og trygt handle deretter. Bedre varsling vil gjøre lokalsamfunnene bedre rustet til å møte naturfarer, og dermed forebygge tap av liv og verdier.

For å komme dit har prosjektet utforsket hva innbyggere og beredskapsaktører trenger for å forstå og handle når MET og NVE sender ut varsler om naturfare, slik som regn, storm, flom og skred.

– Vi har kartlagt brukerbehov og samhandling i varslingsprosessen for å få mer innsikt i hvordan dagens farevarsling treffer sluttbrukeren. Vi har sett på alle ledd, fra hvordan de som overvåker og varsler vær- og naturfarer jobber til hvordan beredskap og sluttbrukere mottar varsler, forteller forteller redaktør og produktansvarlig for Yr, Ingrid Støver Jensen i NRK.

I innledningsfasen hadde vi en to-dagers workshop i Førde, hvor vi snakket med både publikum og beredskap. Vi gjorde dybdeintervjuer, geriljatesting, brukertesting og utforskning sammen med dem. Det gjorde at vi ble godt kjent i prosjektet, og det gav oss et godt felles grunnlag for det videre arbeidet.

– Å bli enda bedre kjent med folks behov gjennom dette samarbeidsprosjektet har vært veldig lærerikt. Vi jobber kontinuerlig med klarspråk og brukervennlighet, men det er alltid nyttig å få hjelp til å se oss selv utenfra. Nå ser vi frem til å ta med oss anbefalingene og innsikten fra dette prosjektet inn i det videre samarbeidet med MET og Yr, sier direktør for hydrologisk avdeling i NVE, Hege Hisdal.

Hvordan blir fremtidens farevarsling?
Prosjektet har foreslått en rekke forbedringer i formidling av farevarsler. Organisasjonene jobber nå med endringene og hvordan de skal implementeres i varslingshverdagen. Vi skal samordne begreper og farger som brukes knyttet til farevarsel i dag.

Vi har gjort oss kjent med, og skal jobbe videre med klarspråk i farevarslingen. Klarspråk handler ikke bare om å unngå vanskelige fagord, men om å strukturere teksten på en god måte slik at budskapet kommer tydelig frem. Vi skal vurdere hvilke kanaler vi primært skal formidle om farlig vær og naturfarer i, og til hvilke målgrupper.

Det tette samarbeidet mellom MET, NVE og NRK fortsetter og forbedringer vil skje gradvis.

– Farevarsling jobber vi kontinuerlig med å forbedre, men det vi oppdaget i dette prosjektet var at vi kan gjøre grep i språket og hvordan vi formulerer budskap om konsekvenser og råd til publikum. Det kan ha mye å si for om budskapet oppfattes riktig og således blir et nyttig verktøy for mottakeren, forklarer direktør for organisasjon og samfunnskontakt Oddvar Paulsen.

Været det siste året og været vi venter oss fremover tvinger frem forbedringer både på kort sikt og lang sikt. MET evaluerer alle alvorlige farevarsler og lager rapporter i etterkant. NRK, NVE og MET har også felles møter flere ganger årlig med mål om å forbedre den felles varslingen. Der evaluerer vi blant annet ut ifra brukerundersøkelser på Yr og Varsom.

Arbeidet med farevarsler er et arbeid som aldri stopper opp. Det er vår viktigste oppgave. Ved å varsle og overvåke vær og naturfare hver dag, sørger vi for å ha så gode rutiner og så bra varsling som mulig når været er som verst.

Prosjektet utforsket flere muligheter for forbedring, blant annet å gi relevante varsler i et klart språk og ikke for mange av dem slik mange har opplevd denne vinteren med gule farevarsler i kø enkelte dager.
Del:
Annonse