Feigt å ikke vise solidaritet med folket på Gasa

Annonse

Forslaget var ukontroversielt og handlet om å stanse lidelsene på Gaza.

Vi foreslo blant annet at Øvre Eiker kommune krever våpenhvile på Gaza og at kommunen ikke skal handle inn varer fra okkuperte områder.

Annonse

Dette foreslo vi fordi vi mener at vi ikke lenger kan sitte å se på grusomhetene på Gaza. Over 40.000 mennesker er drept, 70 prosent av dem kvinner og barn. Over 1.000 barn på Gaza har mistet ett eller begge benene.

Israel bryter folkeretten på det groveste og en FN-ekspert har sagt at det vi ser, mest sannsynlig er folkemord.

Som kommune har vi et ansvar. Vi kan velge å tie, eller velge å si ifra. Når over 13.000 barn er drept. Når et folkemord livestreames gjennom sosiale medier, så må vi si ifra.

Posisjonen bestående av Høyre, KrF, Venstre og FrP mente derimot at vi ikke engang skulle behandle saken fordi den er utenrikspolitisk. Dette til tross for at vi har behandlet en rekke utenrikspolitiske saker tidligere, som blant annet solidaritet med den iranske befolkningen og humanitær bistand til Ukraina: Begge forslag ble enstemmig vedtatt. Samtidig vet vi også at mange andre kommuner har fattet lignende vedtak.

Vi synes det er feigt av posisjonen og gjemme seg bak slik argumentasjon. Posisjonen sier rett og slett til våre innbyggere at noen utenrikspolitiske saker kan vi engasjere oss i, mens andre ikke.

Noen dager før møtet skrev ordfører Adrian Tollefsen på Facebook «sammen skal vi gjøre det lille vi kan for fred i Ukraina».

Noen dager etter møtet skrev han på insta at han er i Latvia på besøk som ordfører og han skriver «That is why i am in Latvia, to cooperate with municipalities, to share Norwegian practice and to make sure that we do what we can for the security and development Of democracy, freedom and prosperity in Norway and Europe as a whole».

Dette er kjempeflott. Vi er stolte over at vi er en kommune som engasjerer seg internasjonalt. Vårt internasjonale engasjement har vært en styrke for vår kommune. Men hvordan kan posisjonen mene at vi kan engasjere oss internasjonalt for noen men ikke for andre? Resonnementet gir jo ikke mening.

En av Høyres representanter opplyste fra talerstolen om at det er en grunn til at vi har diplomati og en utenriksminister. Det er undertegnede også selvfølgelig klar over.

Undertegnende er også veldig klar over at folkelig press og kommunale opprop betyr noe. Når jeg jobbet som rådgiver på Stortinget med blant annet utenrikspolitiske saker så jeg i en rekke tilfeller nettopp hvor viktig folkelig engasjement og press er.

Hva skal til for at vi må si ifra? Når er det nok? Når vi så videoer av at barn ble operert på gulvet uten bedøvelse, var det ikke nok. Når vi så at barn fikk amputert kroppsdeler uten bedøvelse, var det ikke nok. Når vi så søsken plukke opp kroppsdeler i plastposer etter sine døde søsken, var det ikke nok.

Som jeg sa fra talerstolen:
«Vi er også en toleranse-kommune, det har vi vært i mange år. Vi er en sammen om kommune. En Øvre eiker viser ansikt kommune. Hvilket ansikt viser vi nå når vi ikke engang vil behandle saken?

Ja ordfører, hvem er vi hvis vi tier?»

Om tidligere folkemord har vi sagt: Hvordan kunne verden la dette skje? Hvorfor stanset ingen det? Men hva gjør vi egentlig nå? Jo, vi ser på.

Når ungdom i vår kommune om noen år lærer om dette på skolen. Kommer de til å lure, hvorfor ble det ikke stanset?

Ja, da skulle jeg ønske at vi kunne si at vi som kommune gjorde noe.

Representanten Geirr Karlsen fra Venstre sa fra talerstolen at dette var ikke noe vi trengte å løfte fra talerstolen fordi vi kunne engasjere oss for internasjonale saker i andre fora. Som folkevalgt mener jeg at grusomhetene på Gaza gir all grunn til at vi som folkevalgt skal engasjere seg og bruke stemmen sin til å si ifra at nok er nok.

Er ikke 40.000 drepte nok til at vi fraviker en så rigid tolkning av sine ansvarsområder?

Hvorfor i det hele tatt engasjere seg hvis vi ikke kan bruke stemmen vår når det skjer ting som går så imot vår humanitet?

Jeg er glad for at partiene SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Rødt sto opp for medmenneskelige verdier.

Men jeg er skikkelig skuffa over posisjonen som ikke engang ville behandle saken. Jeg er skuffa over at flertallet ikke vil stå opp for menneskerettigheter, medmenneskelighet og nestekjærlighet.

Men aller mest har vi som kommune svikta barna på Gaza. Posisjonen har valgt å ikke ta standpunkt.

Kaja Elise Meløy Yngsdal Hilleren
Masterstudent i Statsvitenskap, Internasjonal leder i SU og kommunestyrerepresentant i Øvre Eiker.

Annonse