Dette er et godt bilde på arbeiderbevegelsens betydning på framveksten av det moderne Norge. Arbeidernes dag er en påminnelse om hvorfor vi arbeider, hva vi kjemper for og hvordan vi kan skape et bedre samfunn for alle.
Dagen handler om å hedre arbeiderbevegelsens kamp for rettigheter, samhold og fellesskap. Vi skylder de som har gått før oss en stor takk for kampen rundt kortere arbeidstider, retten til organisering og anstendige arbeidsvilkår. Denne kampen lever i beste velgående, og føres videre i den tiden vi lever i.
For arbeid er ikke bare en måte å tjene til livets opphold på. Det er også en mulighet til å skape, bygge og dele. Når vi arbeider, legger vi grunnlaget for fremtidige generasjoner. Vi skaper verdier som kan fordeles rettferdig.
Noe av det mest verdifulle vi har i Norge, er velferdsstaten. Dette handler om en visjon som i praksis sikrer alle livets nødvendigheter gjennom hele livsløpet. Arbeiderbevegelsen står bak velferdsstaten, og den gir oss trygghet når vi trenger det mest, fra fødsel til alderdom. Den er et samfunnsbyggende prosjekt som fremmer likhet og rettferdighet.
Trygghet for arbeid og helse inkluderer retten til en anstendig lønn, et trygt arbeidsmiljø og beskyttelse mot diskriminering. Helse er også en del av denne tryggheten. Vi må sikre at alle har tilgang til god helsehjelp. Velferdsstaten er hjørnesteinen i et rettferdig samfunn. Den gir oss helsehjelp, utdanning, og økonomisk støtte når vi trenger det som mest.
Og hvem opprettholder dette?
Jo, det er du, naboen din, kollegaen din og vennene dine. Du bidrar over skatteseddelen ved å yte det du kan, for deretter å få tilbake ut ifra de til ethvert rådende behov. Det er bare å anerkjenne at den tradisjonelle arbeidstakeren som slet i industrien etter hvert i større grad har blitt erstattet av annet type arbeid. Den teknologiske tidsalderens inntog har gjort at vi arbeider annerledes enn for 50 år siden.
Så, hvem er arbeider i dag? Hva er det som gjør at vi kan identifisere oss som en arbeider? Og hva med dem som ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet?
Når jeg tenker på arbeideren i dag, så favner begrepet vidt og bredt. Det handler om helsepersonell, renholdsarbeidere, lærere, arbeidere i servicebransjen, kunstnere og kulturarbeidere og arbeidere i landbruket. Topplederne våre i offentlig sektor og i det private næringslivet faller inn under kategorien. Det samme med arbeidsstokken i industrien, gründerne, og innovatørene.
Arbeidslivet i Norge har blitt mangfoldig. Det er verdiskaping i by og land, og arbeidet resulterer i et felles bidrag som sørger for hver og en av oss. Noen har falt utenfor arbeidslivet. Noen er syke. En del skal tilbake, og vårt sosiale sikkerhetsnett er til god hjelp for denne kategorien mennesker som av en eller annen grunn står utenfor arbeidsfellesskapet. Det er helt essensielt at vi stiller opp for dem som ikke er «innenfor», og at vi ikke stigmatiserer eller skyver dem ut i kulda.
Velferdsstaten vår er ikke perfekt. Til tross for et helse- og utdanningssystem med god og opp mot meget god kvalitet, så er det rom for forbedringer. Disse forbedringene skjer i samarbeid med en sterk fagbevegelse. Som evner og våger å sette krav. Til lønnsbetingelser og arbeidsvilkår og et anstendig arbeidsliv.
Fagbevegelsen er katalysatoren i demokratiet vårt. Den sikrer medbestemmelse og ivaretar stemmene til de som er på gulvet og til dem som leder og utvikler. Arbeidernes dag er en påminnelse på at demokratiet bevares i et enighets- og uenighetsfellesskap. Hvor vi evner å finne løsninger på komplekse spørsmål.
I partsamarbeidet møtes perspektiver, visjoner, ønsker, behov og realisme. Dette har vært en suksess for AS Norge, og må videreføres og videreutvikles for å sikre trygghet og sikkerhet for alle innbyggerne våre.
Folkens, det er trøblete, økonomiske tider. Vi kjenner det på lommeboka. Strømpriser. Matvarepriser. Drivstoffpriser og høye renter. Dette synligjør forskjellene og mange kjenner på begrepet «å snu på krona». Det gjør regelrett vondt, og misnøyen brer om seg.
Langs hele den politiske aksen har det kommet flere forklaringer, både forståelige og uforståelige. Sikkerhetsnettet vårt settes på prøve i vanskelige tider, men det er da vi må rope høyt, kreve endringer, tydelige svar og sørge for prosesser som muliggjør at situasjonen bedres og endres. Her spiller fagbevegelsen en nøkkelrolle.
Vi lever i en urolig verden med fortsatt krig i Europa, Midtøsten og flere andre steder. Solidaritet kjennetegner arbeiderbevegelsen, og den går langt utover landegrensene. Vi kan ikke, skal ikke og må ikke slutte med å rope ut høyt om urettferdighet, folkemord og krig.
Despotene rundt omkring trenger motstemmer, også fra en liten, fredselskende nasjon i nord. Høyreekstremismen lever i «beste» velgående. Hatpratet florerer i de mørkeste avkrokene. Demokrati-bekjemperne får fotfeste i store nasjoner, og hva blir vi redusert til dersom vi ikke tar til motmæle?
Derfor samles fag- og arbeiderbevegelsen i flere felles opprop 1. mai. Og det handler om fred, sikkerhet, verdige liv, kampen mot ulikhet, urettferdighet og frihet til å velge.
La oss holde fanene høyt. Heise flagget og fortsette kampen for et anstendig og trygt arbeidsliv, en sterk velferdsstat, det organiserte arbeidslivet og solidaritet med mennesker i inn- og utland.
Gratulerer med dagen, kamerater! Kjemp!
Lasse Haugen
Parti- og gruppeleder Øvre Eiker Arbeiderparti
Forfatter av innlegget, Lasse Hauge, leder av Øvre Eiker Arbeiderparti.
(Foto: Knut Erik Skistad)
FLERE SAKER
Vi må kjempe for bedre psykisk helse i skolen
Politisk forbrødring etter tøff budsjettstrid i Øvre Eiker
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen