Det legemeldte sykefraværet i Buskerud økte fra 5,7 prosent i 2. kvartal 2023 til 6,0 prosent i 2. kvartal 2024. Dette er det høyeste legemeldte sykefraværet i et 2. kvartal siden 2009, da Norge var preget av svineinfluensa.
Det var diagnosegruppen sykdommer i nervesystemet tett etterfulgt av psykiske lidelser som sto for den største økningen i sykefraværet i Buskerud. Blant sykdommer i nervesystemet utgjorde enkeltdiagnosene «hodepine» og «migrene» 43 prosent av diagnosegruppen.
Tilsvarende for diagnosegruppen psykiske lidelser var det enkeltdiagnosen «psykiske symptomer/plager» som økte mest i 2. kvartal, og den utgjør nå 23 prosent av gruppen psykiske lidelser. Diagnosen brukes blant annet om utbrenthet, men også andre tilstander og sitasjoner i livet som kan gi psykiske utfordringer.
Sykdommer i luftveiene var i 2. kvartal kun den sjette største diagnosegruppen. Her var andelen tapte dagsverk nå tilbake på omtrent samme nivå som før pandemien.
Tapte dagsverk og diagnosegrupper
Det legemeldte sykefraværet i 2. kvartal representerte 396.381 tapte dagsverk i Buskerud. Det var innen diagnosegruppene muskel-/skjelettlidelser (33,6 %), psykiske lidelser (27,1 %), andre lidelser (7,9 %) og allment og uspesifisert (7,8 %) at vi så den største andelen tapte dagsverk.
Innen diagnosegruppene sykdommer i nervesystemet, sykdommer i fordøyelsesorganene og psykiske lidelser økte andelen tapte dagsverk i 2. kvartal med henholdsvis 7,1 prosent, 6,4 prosent og 5,4 prosent sammenlignet med samme kvartal året før. Innen øvrige diagnosegrupper er andelen tilnærmet uendret eller vi ser en nedgang. Diagnosegruppene med størst nedgang i andelen tapte dagsverk var sykdommer i luftveiene (-11,9 %) og svangerskapssykdommer (-9,1 %).
Geografiske forskjeller
Det er store forskjeller i sykefraværet mellom de ulike kommunene i Buskerud. Det høyeste sykefraværet hadde Rollag og Flå, begge med 6,9 prosent, etterfulgt av Ringerike med 6,7 prosent, Modum med 6,6 prosent og Øvre Eiker med 6,5 prosent. Kommunene med det laveste sykefraværet var Krødsherad med 4,5 prosent og Kongsberg med 4,6 prosent.
Størst økning for de mellom 30 og 39 år
Sykefraværet øker som regel med alder, og var i 2. kvartal høyest for aldersgruppen 60-69 år med 6,4 prosent.
I aldersgruppen 16-19 år var økningen på 3,1 prosent, i aldersgruppen 20-29 år var økningen på 8,9 prosent, i aldersgruppen 30-39 år var økningen på 9,9 prosent, i aldersgruppen 40-49 år var økningen på 4,9 prosent og for aldersgruppen 50-59 år var økningen på 3,7 prosent. For aldersgruppen 60-69 år (-2,1 %) var det derimot en nedgang i sykefraværet sammenlignet med 2. kvartal 2023.
Sykefraværet for kvinner var på 7,8 prosent. Menn hadde et sykefravær på 4,5 prosent. Sammenlignet med samme periode i fjor var det en økning i sykefraværet for både kvinner (+6,0 %) og menn (+4,3 %). En del av forskjellen mellom kvinner og menn kan forklares med svangerskapsrelaterte sykdommer, og at det er flere kvinner som jobber i næringer med høyt sykefravær, særlig innen helse- og omsorg og undervisningssektoren.
Av de som var sykmeldte i Buskerud hadde 28 prosent en gradert sykmelding. Det er en økning sammenlignet med 2. kvartal 2023. Det var flere kvinner enn menn som hadde en gradert sykmelding.
Næringer
Næringen med det høyeste sykefraværet var helse- og sosialtjenester, der sykefraværet var på 8,4 prosent. Deretter fulgte transport og lagring, med et sykefravær på 6,4 prosent undervisning med et sykefravær på 6,3 prosent.
Sammenlignet med 2. kvartal 2023 var det næringene bergverksdrift og utvinning (+26,5 %), finansierings- og forsikringsvirksomhet (+24,3 %) og omsetning og drift av fast eiendom (+23,9 %) som hadde den største økningen i sykefraværet. Sammenlignet med 2. kvartal 2023 var det kun tre næringer som hadde en nedgang i sykefraværet, den største nedgangen var innen elektrisitet, vann og renovasjon (-10,2 %) og innen jordbruk, skogbruk og fiske (-2,0 %).
FLERE SAKER
Stjeler viltskilt og setter dyr og folk i fare
«Kjedekollisjon» på Rv. 350 – sjåførene til legesjekk
KRONIKK: Buskerudbudsjett for fremtiden