I Viken idrettskrets har vi tidligere skrevet om hvordan samfunnet vårt beveger seg i feil retning når det gjelder fysisk aktivitet. I vår kronikk «Folkehelse på vent – uhelse i galopp» påpekte vi at en stillesittende befolkning koster samfunnet milliarder av kroner i økt helseutgifter. Fysisk inaktivitet er en direkte årsak til livsstilssykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme.
Hvordan kan vi som samfunn forsvare å kutte tilbud som fremmer aktivitet, bedre mental helse og en sunn livsstil? For det gjelder ikke kun ungdommene på idrettslinjene – dette påvirker hele samfunnet. Og det er dyrt!
Ifølge rapporten «Et stillesittende samfunn», utarbeidet av Oslo Economics, kan en fortsatt nedgang i fysisk aktivitet føre til årlige samfunnskostnader på opptil 75 milliarder kroner innen 2050. Dette er altså ikke bare en helsekrise, men også en økonomisk utfordring som vil ramme oss alle hvis vi ikke handler nå. Det er også derfor alle kommuner, inkludert fylkeskommunen, har fått et lovpålagt ansvar for folkehelse. Fordi uhelsen frarøver oss som samfunn enorme summer. Samtidig er det små summer de prøver å spare i denne sammenhengen.
Ifølge Buskerud fylkeskommunes egne beregninger kan det spares mellom 200.000 og 650.000 kroner ved å legge ned forskerlinjen og toppidrettslinjen på Drammen videregående skole. Dette er et lite beløp i den store sammenhengen, og det kan spares uten å radere ut et av fylkets mest populære og gjennomarbeidede tilbud.
En nedleggelse vil i tillegg gjøre det vanskeligere å kombinere studiespesialisering med idrett. For de som har råd, vil private skoler fortsatt tilby denne muligheten, men vi tror det er risiko for at dette fører til økt segregering og utenforskap. Idrettslinjer er offentlige tilbud som gjør det mulig for ungdommer fra alle økonomiske bakgrunner å utvikle seg i et læringsmiljø som kombinerer idrettsglede med muligheten til videre studier. Har fylkeskommunen råd til økende frafall fra videregående skole de kommende årene?
Når det blir færre plasser på idrettslinjene, øker også presset på karakterer. Dette betyr at kun de skoleflinke får plass, mens mange som kunne ha utviklet seg både faglig og fysisk, blir utelukket. Vi kjenner til at Drammen videregående skole gir ekstrapoeng basert på idrettsprestasjoner til inntil 50 prosent av elevmassen. Avgangselevene fra toppidrett går ut av Vg3 med høyere avgangskarakter enn elever fra studiespesialiserende, og drop-out-raten er på null.
En nedleggelse av skoletilbudet vil redusere mangfoldet i skolen og svekke tilbudet som gir ungdom en aktiv identitet i en kritisk fase av livet. Å miste kombinasjonen av aktivitet og skolekarakterer vil føre til betydelige kostnader for fylkes- og kommuneøkonomien for denne gruppen elever. Det er ingen vinnere i denne besparelsen på kort eller lang sikt.
Vi mener at idrettslinjer spiller en avgjørende rolle for å gi ungdom den nødvendige motivasjonen til å opprettholde en aktiv livsstil. Idrettslinjene i Drammen og Lier skaper gode rollemodeller som viser hvordan en aktiv hverdag kan kombineres med studier. Det handler ikke om å utdanne fremtidige toppidrettsutøvere. Det handler om å heie frem fremtidens rollemodeller og aktive samfunnsborgere som viser idretts- og aktivitetsglede.
I fremtiden trenger vi flere, ikke færre som bidrar å holde oss fysisk aktive. Et kutt vil sende et signal om at Det vil sende et signal om at fysisk aktivitet ikke er verdsatt. Samtidig vet vi at det er stillesittingen som koster penger.
Hanne Lyngaas
2. nestleder i Viken Idrettskrets
FLERE SAKER
Toleranse: Vår viktigste investering for ungdommen
Er ordføreren i ferd med å abdisere fra å ta politisk styring?
Fortsatt økonomisk krise i Kommune-Norge